Snublesteiner er brosteiner med messinglokk som støpes ned i asfalten utenfor huset eller gården der det bodde jøder som ble drept i konsentrasjonsleire og gasskamre under 2. verdenskrig. Deres navn, fødsels- og dødsår og deportasjonsdato er inngravert i messingen, som synes godt på fortauet eller i asfalten. Man snubler ikke i steinene, men de vekker oppsikt. Hvis det ikke har latt seg gjøre å sette ned snublestein der de deporterte bodde, kan den være satt ned der de jobbet eller studerte. Prosjektet er blitt omfattende og populært, 757 steiner er satt ned i Norge, over halvparten av dem, 465 steiner, i Oslo. Steinene står enkeltvis eller i gruppe. Foran gården i Calmeyersgate 15, samme adresse som rommer det jødiske museet, ligger mange steiner. 19 personer ble her arrestert og deportert samtidig, flere av dem var barn. Alle har fått sin egen snublestein. I denne gården bodde 28 jøder, noen var flyktninger. I Sidsel Levins egen familie er det lagt ned steiner for 30 personer. 

Tanken bak steinene er jo at menneskene ikke skal glemmes. Selv om de er borte, og kanskje ikke har noen igjen etter seg, står navnene deres der og vil være en del av deres ettermæle.

Det var Gunter Demnig, en tysk kunstner, som hadde ideen til steinene og startet prosjektet på 1990-tallet i Köln. I dag er det blitt en stor organisasjon som tar seg av oppdrag om steiner over hele Europa. Gunter Demnig har selv reist rundt og satt ned veldig mange av steinene. Noen har kritisert at steinene ligger i asfalten, man tråkker jo på dem. Men de blir sett! Og det er det viktigste.

Snøbrøyting ødelegger noen steiner hver vinter, men liten skade er blitt påført steinene ellers.

Messingen, som danner toppen av steinen, blir ofte skitten og mørk etter søle og snøslaps, så det blir vanskelig å lese det som står inngravert. Da hender det at privatpersoner tar med seg pussemiddel og gnir steinene blanke!

Snublesteinene skal hjelpe oss å minnes de jødiske ofrene og den urett som ble begått mot dem. Disse minnesmerkene viser at selv om det er 80 år siden Holocaust, er menneskene og deres forferdelige skjebne ikke glemt.

EN