Søndre Aker Historielag 25.september 2023

Ellen Hole: Om byantikvarens oppgaver og om bevaringsverdige bygninger i Søndre Nordstrand.

Nærmere 40 medlemmer og andre interesserte møtte opp på høstens første medlemsmøte, for å høre og stille spørsmål til vår nye byantikvar Ellen Hole. Hun har arkitektur og bygningsbevaring som spesiale.

Hole innledet med hva byantikvaren egentlig jobber med: Byantikvaren har 30 ansatte og er Oslo kommunes faglige rådgiver i alt som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske bygninger og miljøer. Byantikvaren må forholde seg til diverse planer, som kommuneplanen og kulturmiljø- meldingen, og prøver å finne og bevare særpreget i det enkelte strøk. Kulturminner kan sees som en ressurs i det grønne skiftet, hevder Ellen Hole, for klimatilpasningen har mye å lære av historien både når det gjelder husbygging og husplassering.

Fra vern av den enkelte bygning har fokus flyttet seg til vern av helhetlige miljøer. I dag prøver man også å gjenbruke bygg i størst mulig grad, ved å gi bygningen nytt innhold. Som et vellykket eksempel viste Ellen Hole til bygningen til det gamle Lysverket på Solli plass, som i dag er gjenoppstått som Sommerro, et konsept med hotell og flere restauranter. Fasaden er bevart slik den ble oppført i 1931. Men de har fått bygge ut på baksiden. I den gamle ekspedisjonshallen, i dag spisesal og restaurant, kan man fortsatt beundre dekorasjonene til Per Krohg.

Byantikvaren tilbyr også saksbehandling over disk til f.eks. villaeiere.

Deretter fortalte Ellen Hole om kvaliteter ved Søndre Nordstrand. I motsetning til tidligere drabant- byer, fikk Holmlia ingen høyhus eller tett oppførte blokker, bare terrasseblokker, rekkehus og småhus,

alt bygd i godt samspill med naturen. Ungdomsskolen er f.eks. bygd inn i det gamle steinbruddet, og svømmehallen ligger inne i fjellet. Samtidig med svømmehallen fikk forsvaret tilfluktsrom i berget. Badet står på gul liste. Vår nye byantikvar roste også flere skoler i Søndre Nordstrand. Den nevnte Holmlia ungdomsskole er typisk for 1980-tallet med en «gate» mellom bygningene. Skolen er lagt i skjæringa etter det gamle steinbruddet. Rosenholm skole er bygd etter landsbyprinsippet med mange prefabrikkerte, små bygninger – hver klasse sitt hus. Også Lofsrud ungdomsskole ligger nydelig i terrenget, med gress på taket. Skolen kjennetegnes ellers av fin materialbruk og farger.

Lusetjern skole fra 1995 er typisk for dette ti-året med gavler og fremskutte tak, og mye utsmykning.

Mortensrud kirke fra 2002, tegnet av Jensen og Skodvin, er noe helt for seg selv, bygget i glass og stål og naturstein, og med støpul, dvs. klokketårn for seg. Inne i kirken stikker berget opp. Denne kirken har fått en rekke priser, og er utpekt som et av de viktigste bygg i etterkrigstiden.

Ifølge byantikvar Ellen Hole er Holmlia typisk for 1980-tallet og har derfor god verneverdi. Vårt distrikt har flere verneverdige miljøer, f.eks. Nordstrandskråningen med sin eldre, flotte villabebyggelse, Lambertseter som 1. drabantby og 1950-talls blokker, Prinsdal med typisk etterkrigsbebyggelse, og gamle Akergårder.

Etter foredraget hadde tilhørerne mange spørsmål, og flere av disse dreide seg om den heftige utbyggingen Oslo nå opplever, både av svære høyblokker og ensformige kassevillaer. Byantikvaren svarte at deres ansvar stort sett er å passe på at nybygg ikke bryter med stedets særegenhet. Men byantikvarens mening om hva som passer inn avviker kanskje fra Oslo-borgerens syn. Mange føler at hjemstedet blir vesentlig endret av den tette utbyggingen.

EN