SAH 26.08.23: Vandring på Hauketo og Prinsdal med Leif-Harald Ruud

25 personer møtte opp for å følge Lars-Harald Ruud gjennom gårder og husmannsplasser i Prinsdal, tross trusler fra Værvarslingen om ekstremt mye nedbør. Men regnet uteble, og vi fikk en flott tur i fint turvær. Med på turen var også Lise Henriksen, kjent for sin kunnskap om Østmarkas kulturhistorie, og mange lokale kjentmenn. Turen gikk – i grove trekk - fra Lerdal og opp til kirken, Hauketo- svingen og ned til Hauketo gård, Hauketoveien tilbake igjen og langs Øvre Prinsdals vei med avstikker til Burud og frem til skolene, ned Høydalsveien og Berglyveien tilbake til Lerdal.

På Lerdal gård var det drift frem til 1930-tallet, da gården ble rammet av munn-og klovsyke. Lerdal var i kommunalt eie fra 1920, og ved sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 begynte utparselleringen til boligtomter. De såkalte svenskehusene ble oppført av OBOS på denne tiden. Låven på gården har rommet ungdomsklubb, barnehage og speiderhus, og er i dag fritidsklubb. Flere småbruk tilhørte gården, bl.a. Høydal, Asperud og Fjellvangen

Hauketo gård ble skilt ut fra Lerdal på 1500-tallet. Hovedbygningen er imponerende, med flott inngangsparti, og gården har bevart stabbur med klokketårn og en bygning med svalganger. Edvard Munch bodde her en periode.

Øvre Prinsdal gård mistet våningshuset i brann ca. 1990. I dag er bare stabburet intakt. Den Fredrikhaldske Kongevei, som var hovedveien sørover, gikk gjennom tunet på gården, og Øvre Prinsdal var skyss-stasjon frem til Mosseveien, eller Ljabrochausseen som den het, sto ferdig på 1860-tallet. Den nye veien gikk ikke over Ekeberg, men langs fjorden, derfor ble det nå skyss-stasjon i Herre gårdsveien på Ljan. Øvre Prinsdal ble innlemmet i Ljansgodset i 1786. Det var jo stort sett rike byborgere som kjøpte opp og eide gårdene, som ble drevet av lokale. Øvre Prinsdal gård fikk, som mange andre gårder, nytt liv da hesteinteressen virkelig tok av mot slutten av 1900-tallet. I dag er det ridesenter her og beiteområde for hester. Gården eies av Oslo kommune.

Nedre Prinsdal gård minner ikke mye om en bondegård i dag. Bare våningshuset står, og det har delvis blitt endret og har lenge bestått av flere boliger. Det har også vært forretning her og ramme- verksted. Huset eller gården ligger i Berglyveien.

Leif-Harald Ruud fortalte også om Burud, som er en av de eldste husmannsplasser i Aker. Den gamle bygdeveien som var forbindelsen mellom Bunnefjorden og Øyeren gikk like ved Burud. Bjelland, en person som huskes godt av mange som er vokst opp i Prinsdal, drev Burud i mange år.

Høydal husmannsplass ble kalt Snekkerstuen, pga. snekkerverkstedet her. Plassen ble skilt ut som eget bruk på 1800-tallet.

Utengen var en plass under Lerdal, med epletrær. En av turdeltagerne hevdet forresten at distriktet Nordstrand i sin tid lå som nr. to på listen over landets epleprodusenter! Bare Hardanger var større. På vår vandring langs Prinsdals mange veier kom vi også forbi Villa Furuhøy, som bl.a. har huset Hauketos 1. stasjonsmester, og har spilt en viktig rolle i en fjernsynsserie. Vi fulgte også Hauketosvingen med velstelte eneboliger, disse tomtene ble gitt som kompensasjon for ekspropierte eiendommer under en utvidelse av E6. Vi slet oss opp den bratte Hagenbakken, kalt så i alle år fordi skraphandler Hjalmar Hagen holdt til her, og som nå også offisielt bærer dette navnet.

Det var mye å se og høre, og Leif-Harald Ruud, selv oppvokst i Prinsdal, fortalte engasjert om mange spesielle steder og personer, godt støttet av tidligere eller nåværende Prinsdalsbeboere. For andre, som kanskje bare har kjørt Nedre Prinsdalsvei midt i dalen, åpenbarte en ny side seg av dette strøket, preget av stolt, gammel kultur.