Vandring på Ljan med Finn Erhard Johannessen 31 deltagere.
«Fint folk i bratte bakker» har Finn Erhard Johannessen kalt boken sin om det gamle villastrøket på Ljan. Vi traff kanskje ikke så mange «fine» folk, vi 31 deltagere på turen rundt på Ljan, til gjengjeld fikk vi til fulle erfare de bratte bakkene.
Foto: Marius Pedersen
Villastrøket på Ljan vokste frem etter at jernbanen kom i 1879. Nå kunne man bo i fredelige omgivelser og reise til kontoret hver morgen. Det var Frithjof Ingier på Stubljan som utparsellerte tomtene. Kvinnene dominerte naturlig nok i dette villasamfunnet – hustruer og hushjelper og selvfølgelig barn. Mennene kom hjem til middag, og mange reiste tilbake til kontoret etter middag.
Villa Sjåheim i Ingiersvei fikk f.eks. navnet sitt av denne grunn. Den første eieren, fra Vestlandet, kom daglig hjem med båt og kunne «sjå heim» Rundturen Finn Erhard Johannessen tok oss med på, gikk fra Skredderjordet ned Ingiersvei, Ljabruveien, ned Ljansbakken til Mosseveien, bortover til Ljansbadet og Katten, opp Siksakveien og videre Solveien opp til Birgitte Hammersvei, fulgte denne, ned Svenskestien og tilbake til Skredderjordet.
Det var en lang og bratt tur! Men en tur full av kunnskap og historier, så man var overrasket over at det var gått nesten tre timer. Skredderjordet var opprinnelig innmark til en husmannsplass like ved, de drev også med litt søm, derav antagelig navnet. Ljans Vel, som ble stiftet tidlig, kjøpte Skredderjordet for 7000 kroner. Dette jordet skulle ikke bebygges, men brukes som lekeplass og idrettsbane. Opp gjennom årene har det vært arrangert karneval for voksne her, loppemarked, 17.mai-leker, skøytebane med kunstløpkurs og ishockeytrening, idrettsstevner, fotball og annen idrett pluss frilek. Under krigen oppførte tyskerne brakker her, og russiske fanger arbeidet her på dagtid, de ble kjørt inn om morgenen. En gang stakk en russer av, og to tyske vakter la på sprang etter han, rett gjennom Norderhaugs hage i Åsdalsveien. Det var bare det at tyskerne tråkket rett opp i fru Norderhaus kjøkkenhage, og det ble ikke tatt nådig opp. Hun ga dem det glatte lag, så de tyske ungguttene trasket slukøret tilbake til leiren. Hvordan det gikk med russeren vites ikke. Han kom seg nok unna. Dette er et eksempel på den selvsikkerhet mange av Ljanskvinnene hadde utviklet. Ingen fikk tråkke dem på tærne! Fru Hillestad ved Skredderjordet opprettet skole, hvor mange av barna på Ljan gikk. Noen gikk også på skole i byen eller på Bekkelaget. Disse privat- skolene ble regnet som bedre enn de kommunale skolene, én på Hauketo, og senere på Ljan fra 1890-årene. Dagens Ljan skole kom først i 1923. De små privatskolene ble nedlagt etter 1. verdenskrig.
Ljan hadde også sitt eget brannskur på Hillestads tomt, med egen sprøytevogn. Bjerke på skyss-stasjonen kom med hester hvis det brant.
Nedover Ingiersvei fortalte Johannessen om flere av villaene vi passerte, bl.a. Villa Aasgaard fra 1901, her har familien Øyen bodd i flere generasjoner. Knud Øyen var justisminister i 1920-årene. Sønnene Ivar og kunstneren Finn var aktive motstandsmenn under krigen. I tidligere nevnte Villa Sjåheim bodde Max Manus med sin far til leie noen år. Vi fikk også avklart noen myter om jernbanebroen som lå på Hallagerjordet til den ble fjernet i 1929 – det gikk mange rykter om selvmord og livsfarlig bro mm. Alt er oppspinn, broen var bare ikke nødvendig lenger da jernbanen la om til dobbeltspor. Broen ble sprengt av sikkerhetsmessige grunner; den var veldig høy og skolebarn fra Holmlia brukte den gjerne som snarvei. På grunn av den nye traséen måtte skysstasjonen faktisk flyttes 20 meter! Her var en periode forsamlingslokale med dans og underholdning, men det ble for mye støy for det fredelige Ljan.
Vi gikk forbi villa Marienlyst som tilhørte den populære dr. Christensen, gift med bl.a. skuespillerinnen Aase Bye. Her skjedde også dramatiske hendelser under krigen. Vi svingte innom Ljansbadet – Vellets eget bad, båtforeningen Sanddyna og Katten, offentlig badestrand fra 1931. Her bodde opprinnelig strandsittere, som fisket, men som etter hvert livnærte seg ved diverse arbeid og salg, og det var mye bråk og fyll. Bønder på vei hjem fra Torget med penger i lommen stoppet gjerne her og drakk og festet med dem. Det går mange historier om de som bodde på Katten.
Eieren av Villa Holmestrand ved Katten, «Hatte»-Holm, fikk anlagt Siksakveien, og fikk 600 kr i støtte av kommunen. Langs Solveien passerte vi Villa Granli – en villa som ser ut som et eventyrhus, men som faktisk er et tysk ferdighus, oppført i 1889 for Hanno von der Planitz, direktør ved Schous bryggeri. Rundt Solveien lå det i sin tid flere pensjonater, bl.a. Heim og Birgitte Hammers Pensjonat. Her har både Munch og Hamsun bodd og dels arbeidet. Birgitte Hammer var kjent for sin dannelse og kunne konversere sine gjester. Hun fikk opprettet et legat som skulle komme ubemidlede personer til gode – men de måtte tilhøre den dannede klasse. Senere ble det store huset gamlehjem under Filadelfia -menigheten, og i dag er det leiligheter her.
Vi passerte flere spennende hus, og kom omsider ned på Skredderjordet igjen – slitne, men godt fornøyde både med oss selv etter alle brattbakkene, og med guiden og lokalhistorien. Takk for en fin tur!
EN