Første juni 2023 arrangerte Søndre Aker Historielag i samarbeid med Lambertseter Historieforening en rusletur på Lambertseter, Norges første drabantby. Kjentmann var Ivar Sekne, nestleder i SAH og en av initiativtagerne til Lambertseter Historieforening. Godt kjent i strøket var også flertallet av de over 60 fremmøtte, begeistrede deltagerne med erfaring i hvordan det var å vokse opp på Lambertseter. Mange minner dukket opp og historier ble fortalt underveis.

Marmorberget var det første borettslaget på Lambertseter, og 537 leiligheter stod ferdig i 1952. Før krigen fikk arkitektkontoret Rinnan i oppdrag å tegne en såkalt masterplan over Lambertseter. Rinnan ville bare ha 3-etasjes blokker for å bevare landskapet og følelsen av å bo i naturen, men også fordi det ville være tungt for gravide kvinner å gå alle trappene, for her skulle det bo unge, fruktbare familier! Men prisnivået og boligmangelen etter krigen gjorde det nødvendig å bygge både 4 og 5 etasjer på blokkene. Borettslaget hadde også flere rekkehus. Boligene ble fordelt etter ansiennitet.

Innskuddet på et rekkehus var kr 6500. Rinnans arkitektkontor valgte ut arkitekter til å tegne, og Marmorberget ble tegnet av Erling Viksjø, én av de fremste arkitektene innen norsk modernisme, og som bl.a. tegnet regjeringskvartalet. Selve byggingen var industrialisert og påvirket av engelsk og svensk blokkbygging.

Ordensreglene ble utformet at styret, og var preget av den første generasjonen som bodde her. Plenene skulle strigles og var forbudt å gå på. Men her var skogholt overalt, og deltagere på rusleturen fortalte både om hyttebygging i skogen, og hopping i Eker´n, en del av de gamle Bekkelags- bakkene. En gammel danseplass fra før krigen ble utbedret og her hadde man arrangementer både for voksne og barn. Dugnadsånden var stor, folk var engasjerte og deltok ivrig i styre og stell.

Deltagere på rusleturen fortalte ellers både om speiderbevegelsen som sto sterkt her, om skøytebane og pølsekonkurranser. Barna hadde det veldig fint her. De første årene var det mye søle på Lambertseter, det var før asfalt ble lagt, og det ble stadig bygget nye borettslag. På det meste bodde det 18000 innbyggere her.

Lambertseter senter og Lambertseterbanen kom i 1957. Senere kom både gymnas og kino. Den største forandringen fra 1950-tallet og til i dag er egentlig størrelsen på balkongene – de fleste borettslag har skiftet ut de gamle små med romsligere verandaer. Ellers er mye ved det gamle.Trærne har vokst litt og det kryr ikke lenger av unger overalt. Lambertseter er et grønt og fredelig område, og fortsatt et godt sted å bo og et godt sted å vokse opp.