27.08.22 Tur til Grenselosmuseet i Eidskog og vandring langs flyktningeruten

Turen startet med bussavgang kl. 10 fra Nordstrand og varte til nesten syv om kvelden, det var virkelig en heldagstur! Den omfattet Grenselosmuséet, lunsj og vandring langs flyktningeruten.

I bussen fortalte SAHs leder Anne Marie Wahl Grøgaard om flyktningeruter generelt, og ruten Timian spesielt. Det ble et økende behov under krigen for å transportere både mennesker, våpen og post, og de dype skogene på Østlandet egnet seg godt for skjulte ruter mot Sverige. Ruten med kodenavn Timian var egentlig en kurér-rute, sentrale navn var Terje Diesen og Olav Thyvold. Man mente ruten var for tung å gå for vanlige folk, likevel ble over 300 flyktninger hjulpet på denne ruten. Den ble ansett som trygg – antagelig fordi den også var for vanskelig å gå for tyskerne! Timian gikk gjennom Rømskog og inn i Sverige. Noe som særlig økte behovet for transport av utstyr, var de mange planlagte sabotasjene av tyske skip. Den tunge gummibåten Max Manus skulle bruke til å sprenge «Donau», ble båret denne veien. Det sies at man bar opptil 40 kg på ryggen langs denne ruten. Man kan bare spørre seg hvordan de maktet det, i så ulendt og tungt terreng! Timian var en viktig del av Milorg, og ble særlig brukt fra 1943 og til krigens slutt.

Men det fantes flere ruter til Sverige, veldig mange i området Aurskog - Høland og Eidskog. Det var mange tyske soldater ved grensen, så de fleste flyktninger ble loset i hvert fall den siste strekningen, av frivillige, modige menn og ungdommer som risikerte sitt eget liv for å hjelpe flyktninger over til Sverige. Disse kaltes grenseloser og var godt kjent i de store skogområdene. De må ha utsatt seg for store psykiske påkjenninger, i tillegg til det fysiske slitet.

På Grenslosmuséet Eidskog ble vi godt mottatt av Vidar Hansen, omviser for muséet og Foreningen Flyktningeruta. Han var også vår guide på ruten vi senere gikk. Han fortalte og guidet med stort

engasjement. Selve bygningen muséet ligger i har vært både tollstasjon og skole (Skjølåa skole) Hansen fortalte også at det var i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995 det ble opprettet en offi-siell, merket rute, nemlig Timian. Denne ruten er egentlig sammensatt av flere ruter, det samme gjelder den siste strekningen inn til Sverige. Losene valgte gjerne litt forskjellig vei hver gang for ikke å legge igjen spor. Mellom 10 og 15 000 flyktninger kom seg til Sverige gjennom disse dype skogene. I 2015 ble ruten lansert som historisk vandrerute av DNT, riksantikvaren og Foreningen Flyktningeruta.

Vår guide nevnte mange som engasjerte seg og utsatte seg for fare, bl.a. Olaf Mørkved, også kalt Mørkeren, sentral for ruten inn mot svenskegrensen. Vi ble fortalt om så mangt som hendte ved grensen, historier både om heltemot, komedie og tragedie. Vi så også filmen «Flukten fra hake- korset» som faktisk ble filmet i smug under krigen og altså er helt autentisk. Den viste at det ofte var mange mennesker samtidig som ble loset over grensen, følger på over 20, også barn.

Til slutt kjørte vi et stykke på Sukkerveien – som har navn fra den tiden man dro til Sverige og kjøpte billig sukker, selv om det har gått smuglersti her fra uminnelige tider – og gikk inn i skogen for å gå ca. 2 km frem til Langebekk, og tilbake. Ruten var mer strabasiøs enn ventet! Den gikk i særdeles kupert terreng, men alle som begynte på turen, fullførte.

I bussen hjemover fortalte Lars Alldén om det norske miljøet i Sverige, som etter hvert bestod av 45 000 flyktninger, ikke alle hadde vært i reell fare. Fra 1938 hadde Sverige opprettet flyktningeleire, beregnet på Polen. I stedet kom norske flyktninger! Det fantes et flyktningekontor og det ble opp- rettet eget gymnas for nordmenn. Mange var også i arbeid eller gikk inn Rikspolitiet/Reservepolitiet,

en norsk væpnet organisasjon. Miljøet ble infiltrert av norske nazister, særlig mot slutten av krigen, og det norske samfunnet ble et typisk flyktningesamfunn med mye mistro og mistenksomhet innad. Etter krigen reiste nesten alle hjem til Norge så fort de kunne. Noen jøder reiste til USA eller Israel.

For oss fra SAH ble dette en flott og spennende dagstur, men vissheten om den fare så mange mennesker har befunnet seg i her i disse skogene, og den angst de må ha opplevd, gav opplevelsen et dypt preg av alvor.