Seks fangstgroper er registrert i dette området. I et litt ulendt terreng med steinblokker og småkratt så vi fordypninger i skogbunnen. Dette er spor etter fangstgroper. Ved en relativt åpen gressgang skrånende mot syd var det flere fordypninger. En av dem ligger inntil en utstikkende bergknaus med steinrøys i overkant av gropen. Steinrøysen er kanskje et gjemmested for jegeren, et bågestille. Han måtte være i nærheten av gropen for evt. å avlive dyret som hadde falt nedi. Flere groper kunne dekkes av ett bågestille. Frode Jakobsen mener dateringen av anlegget er usikker. En mulighet er at det var en del av naturressursene folk i nærområdet benyttet ved siden av jordbruket. Rustad og Bogerud er de nærmeste gårdene og ble sannsynligvis ryddet i tidlig middelalder (1050 – 1350 .Kr.)

Etter en kaffepause på Rustadsaga gikk vi veien videre til Ødegården og fortsatte nordover langs Nøklevann til tuftene etter gården Bremsrud. I traktene omkring Nøklevann var det før Svartedøden en middelalderbosetting på fem gårder, Bråten, Skraperud, Bremsrud, Ødegården og Jørgensrud. Av disse gårdene forsvant Skraperud, Bremsrud og Ødegården som selvstendige gårdsbruk. 

Området innover mot Bremsrud er forholdsvis flatt med store trær og litt vannsyk jord. På knausene er det stablet opp rullestein. Vår guide beskrev dette som et typisk tegn på tidligere dyrket mark. Jorden var ryddet og steinene lagt til side, men det var ingen drenering og vann samlet seg i grunnen. Med den lange tørkeperioden i april/mai var dette påfallende. 

Eierforholdene på Bremsrud og gården Jørgensrud som ligger lenger nord ved Nøklevann har naturlig nok skiftet  i årenes løp. I mye av litteraturen om Østmarka sies det at Sarabråten er det opprinnelige Jørgensrud. I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye både Bremsrud og Jørgensrud og etablerte sitt kjente sosietetsliv på Sarabråten.

Turen sluttet på Bremsrud. På veien tilbake til Rustadsaga så vi stedet hvor plankeveien gikk ut på Nøklevann. Nok et minne om det slitsomme, men også gode livet som folk har levd i Østmarka.

Litteratur: 

Frode Ciljan Jakobsen, « Stallerudåsen – fangstanlegg», Rundt Vannet 19 (Østensjø Historielag) 

Lise Henriksen, «Gammel bosetting ved Nøklevann og Elvåga i Østmarka», Sør i Aker 2005 (Årbok Søndre Aker Historielag)

Søstrene Pihl, de yngre,» Jørgensrud: I skyggen av Sarabråten», Rundt Vannet 19 (Østensjø Historielag)