Denne historien kjenner de fleste. Og vi kjenner Oslos byvåpen med Sankt Hallvard, møllesteinen og kvinnen, og vi vet at Sankt Hallvard er Oslos skytshelgen. Men har denne helgenen egentlig levd? Og hvis han har det – hvem var han og hvordan levde han?

45 medlemmer var samlet i Nordstrandhuset for å høre Ole Rikard Høisæther fortelle om dette. Han har forsket i kilder – som gamle tekster og avbildninger av St. Hallvard i flere år og utgitt bok om emnet. Han kunne fortelle at Hallvard Vebjørnsson ble født i 1020 som odelsgutt til Huseby gård i Lier. Det var en stor og rik eiendom, i slekten fantes to konger. Dette var på slutten av vikingtiden. Hallvard førte selv et eget skip på handelstokt til Gotland da han var 13–14 år gammel. Det var ikke så uvanlig for overklassen, man ble tidlig voksen! Huseby var registrert som kongsgård, det vil si at de var pliktige til å ta imot stormenn. Gården hadde sannsynligvis et meget stort langhus, med bolig og festsal. Familien på Huseby bekjente seg tidlig til kristendommen. Først i kirkemøtet på Moster, eller Mostertinget i 1024, ble det bestemt at Norge skulle ta kristendommen som riksreligion. Dette var for øvrig første gang navnet Norge eller Nor-vegr finnes i skriftlige kilder.

Høisæther kunne fortelle at møllesteinen bundet til Hallvard, antagelig ikke var en møllestein som sagnet sier, men en flat helle. Liket fløt opp og ble funnet, og samtidig oppstod det en kilde på

Huseby, Hallvardsbrønnen. Dette ble sett på som et jærtegn. Hallvard hadde ofret livet for å hjelpe en gravid, uskyldig kvinne, og ble nå oppfattet som martyr og etter hvert som helgen. De eldste ned-tegnelser man har funnet om Hallvard er fra ti-årene etter hans død, så de regnes som pålitelige. Det finnes mange skulpturer og fremstillinger av Sankt Hallvard, i kirker og gamle skrifter, for en Hallvards kult bredte om seg. Han ble dyrket som helgen både i Norge og andre land, og han fremstilles alltid med møllesteinen. Etter hvert blir avbildningene mer detaljerte, og han vises sittende på en løve- trone, med møllesteinen i den ene hånden og tre piler i den andre. Foran den vakre unge mannen ligger en fæl soldat, symbolet på det onde. Hallvard har med sin barmhjertighet og heltedåd vist at det gode seirer over det vonde. Først på 1800-tallet erstattes soldaten av en kvinne.

Høisæther pekte på det litt underlige i at St. Hallvard er Oslos skytshelgen. Forklaringen er at Harald Hardråde, som ifølge Snorre skal ha grunnlagt Oslo, så at byen trengte en helgen for å hevde seg i konkurranse med Bjørgvin (Bergen) og Nidaros (Trondheim) om å bli maktsentrum i Norge. Det gikk mange rykter om undere i forbindelse med Hallvard, og han var jo fra Viken. Harald Hardråde trengte den unge helgenen som samlende symbol. Men først i 1125 ble Sankt Hallvard formelt valgt som Oslos skytshelgen av Oslo Bispedømme. Sankt Hallvard skulle også være en profan skytshelgen, ikke bare kirkelig. Han skulle være hele byens beskytter. 15. mai, den dagen Hallvard Vebjørnsson ble drept, er senere blitt Sankt Hallvards minnedag eller Oslo-dagen.

En kuriositet til slutt: Oslos byvåpen - fra 1300-tallet et bysegl med fremstilling av Hallvardlegenden, og fra 1924 slik vi kjenner det: Blå bakgrunn for Hallvard med rød kjortel sittende på løvetronen, møllestein og piler i hver sin hånd og kvinnen liggende foran – ble i 2018 forenklet til en strekfigur, dog med en slags krone over seglet. Mange vil kalle dette ren vandalisme. La Linea kalles figuren på folkemunne, og den skulle være kommunens logo ved digital fremstilling. Dessverre er bruken av dette seglet i dag ganske utbredt, ikke bare digitalt.

EN