Historisk vandring på Holmlia.

30. august 2021 var det det historisk vandring på Holmlia. Marius Park Pedersen, initiativtaker til holmliahistorie.no og forfatter av bøker og instruktive hefter om Holmlias historie var guide på turen som var et samarbeid med Søndre Aker Historielag.

Vi møttes 30 deltakere ved paviljongen i Holmliaparken som er ett av de nordligste jordene på gamle Holm gård. Paviljongen er tegnet av arkitekt Odd Østby. I området har også billedhugger Bård Breivik plassert 4 skulpturer som inngår i Oslo kommunes kunstsamlinger. De er laget av svensk sort diabas.

På høyden ovenfor er Holmlia Kirke, tegnet av arkitekt Harald Hille og innviet i 1993. Ved utbyggingen av Holmlia ble senteret også lagt på de nordligste jordene på Holm gård. Her var det god jord og det ble dyrket honningmeloner i gartneriet, så perfekte at de ble solgt hos Jacobs. Selvsagt var det fristende å gå på slang for å få en smak. De som ble knepet av handelsgartner Olaf Husby, husker det godt.

Lusetjernbekken går i åpent løp gjennom dette området, i tunnel under Lusetjerndalen og åpent igjen ved i den nedre/nordre delen og helt frem til Herregårdskrysset. Lusetjernet nevnes allerede i Biskop Jens Nilssøns beretninger fra visitasreisene i 1594. Selve Lusetjernet finnes på kart fra 1809, men ble tappet ned da Smålensbanen ble bygget på slutten av 1870-årene.. Togene på Smålensbanen gikk ikke så ofte den gang, men ofte nok til å redde konen Maja fra en illsint okse. Akkurat da oksen nesten hadde tatt henne igjen, kom toget tøffende og avbrøt oksens jakt. Både Maja og oksen kom fra det med livet i behold.

Da vi gikk fra Lusetjern, kom vi inn på interessant historisk eiendom, de to middelaldergårdene Aas og Holm. I 1849 ble Aas utskilt som Aas Nordre og Aas Søndre. Begge gårder har fremdeles noen bygninger bevart, mens Holm er revet og erstattet med asfalt og næringsbygg.

På Nordre Aas står stabburet. Et av de nåværende bolighusene er den opprinnelige drengestua med påbygg. Etter krigen ble gården solgt til Anton og Anna Finstad, og det ble etter hvert nye aktiviteter på gården. Det var både gipsmakeri og ballongfabrikk der. Gipsfabrikken het Figurkunst AS og produserte noen kjente gipsfigurer. Den ene var «Televimsen» fra Ivo Caprino. Caprino sjekket at produksjonen gikk riktig for seg. NRK kjøpte eneretten til bruk av «Televimsen» som ble berømt over hele landet. Det andre berømte gipsproduktet var mørke eksotiske damer laget av Gino Manca en italiener som kom til Norge på 1950-tallet

Første gang Holm gård nevnes i kildene er i lensregnskapet for 1560/1561. Den var da eid av klosteret på Hovedøya. I 1617 var den krongods. I 1667 ble den solgt sammen med Hvitebjørn gård i Oppegård til Michael Opitz.

Rosenholm som ble skilt ut fra Holm i 1838 var nok den søndre. Holm ble revet i forbindelse med utbyggingen av Holmlia.

Ennå mer spennende industri kom til området på 1950-tallet. Blant annet Norske Rørprodukter og Oslo kjeksfabrikk kjøpte eiendommen ved siden av. En motivert disponent Thorbjørnsen reiste til England for å se på nye maskiner og undertegnet også kontrakt om kjøp. Både han og selskapet fikk avslag på byggetillatelse og importlisens. Kjeks var en luksus som fikk vente ut i en fjern, blå fremtid.

Tomten ble likevel opparbeidet. Lokalene til Oslo Kjeksfabrikk ble etter hvert leidd ut til Per Thorkildsens Plasticindustri. Han var en pioner og produktutvikler innen norsk plastindustri. Han leverte bl.a. deler til DBS-syklene fra Jonas Øglænd i Stavanger. De hadde også et bredt husholdsningsprogram med varemerket "Super Plast". Bedriften Betonmast lå også på Holmlia. Seriegünderen Amund K. Bu patenterte metoden han brukte for å støpe en betongmast på eget tun i 1923. Han etablerte et selskap som skulle bygge høyspentmaster i betong.

Søndre Aas gård kjenner vi nå som Søndre Aas gård og miljøsenter. Bjørn Bonde er den første vi hører om som skal ha bodd på gården. Han var innblandet i en rettsak i 1322 hvor han ble tatt for ulovlig hogst i kongens allmenning. På gården er det i dag rideskole, stellekurs, terapiridning, skoleopplegg, arrangement for åpen gård besøk fra barnehager.

På slutten av andre verdenskrig planla tyskerne en oljehavn nede ved Ljanskollen. Et rørsystem ble bygget i Lusetjerndalen for videre transport av oljen med tog. Fangeleiren ved Ljanskollen ble anlagt for å få «arbeidskraft» til bygging av tankanlegg ved sjøen med rørledning til Lusetjerndalen. Aslaug Tidemandsen snakket godt tysk. Hun greidde å skaffe seg adgang til fangeleiren og fikk levert suppe til fangene i leiren. På vår vandring kunne vi nå se de første blokkene på Holmlia. De var innflytningsklare allerede i 1956. Småbrukslandskapet var fortsatt der den gang med den gamle Holmveien, gårder og urørt natur. Det var langt til matbutikker, og butikkeierne kjørte ut maten til kundene. Boligblokkene heter nå Holmlia Boligsameie og kan feire 65 års jubileum.

Turen vår gikk videre langs den gamle traséen til Holmliveien østover under en gammel jernbane undergang. Derfra fortsatte vi nordover. Vi fikk se hvor det første stoppestedet ved navn Holmlia var. Det var ikke enkelt å bli enige om navn på stoppestedet. Holm etter gården var allerede brukt på Vestfoldbanen. Lia etter småbruket nordøst for holdeplassen ble foreslått. Men var en husmannsplass noe å oppkalle! Navnet ble Holmlia og stoppestedet var i drift fra 1932 til 1982. Det ble flyttet nordover i forbindelse med utbyggingen av Holmlia.

Vi avsluttet turen ved Fjeldlund boligsameie like ved Holmia senter. Ringen var da sluttet. Fjeldlund var det første bolighuset på Holmlia. Like ved Fjeldlund lå en annen tømmervilla ved navn Borgheim. Begge er senere revet.

Referenten har hatt god nytte av de historiske bøkene og heftene til Marius. Så en stor takk til ham for litteraturen og turen.