På tur med Børøysund

En fin sensommerkveld dro Søndre Aker Historielag på tokt med det gamle dampskipet Børøysund.

Hensikten med turen var å seile langs den delen av kysten som faller inn under historielagets om-råde, og som omhandles i boken «Natur under angrep», utgitt av SAH i 2020. Medlemmene er jo godt kjent med denne strekningen, men nå skulle vi beskue stedene fra sjøsiden: Kongshavn, Bekke-laget, Nordstrand, Ljan og Søndre Nordstrand. Vår guide var Ivar Sekne, som også har skrevet boken.

Med på turen var selvfølgelig mannskapet på Børøysund, alle fra Norsk Veteranskibsklub, alle fri- villige. Den som ønsket oss velkommen og orienterte om skipet var Laila Andresen, formann i foreningen og dekksjente om bord. Skipet ble bygd som kombinert passasjer- og slepebåt og sjøsatt i 1908 med navnet Odin. Under 1. verdenskrig ble hun rekvirert av marinen, fikk kanoner på dekk og seilte som bevoktningsfartøy i Trondheimsfjorden. I 1925 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibs- selskab og fikk sitt nåværende navn. Frem til 1960 gikk hun i lokaltrafikk i Lofoten og Vesterålen. Deretter ble hun noen år brukt til opplæring på yrkesskolen inntil hun ble overtatt av Norsk Veteranskibsklub. Deres mål har vært å få skipet til å fremstå slik det var i 1935, etter en ombygging hvor det også fikk elektrisk belysning om bord. Skipet har salonger og lugarer for både 1. og 3. klasse samt messer for mannskap og offiserer. Skipet kan ta 100 passasjerer og fører postflagg, da det hadde postkontor om bord. Børøysund, som ble fredet i 2014, har original dampmaskin og fyres med kull. Broen er uten moderne utstyr – her brukes kart og kompass, og selvfølgelig landemerker.

Vår kjentmann Ivar Sekne fortalte om Kongshavn, som visstnok var havn for flere konger i gammel tid. Her er lite spor etter konger i dag – området er blitt en diger containerhavn. Sjursøya rett syd for Kongshavn har også mistet all idyll og er nå et industriområde med lasse- og losseanlegg, svære kraner, betongbygg og oljeterminal. Arbeidet med å omgjøre Sjursøya fra idyllisk sommerøy til kai- anlegg ble utført som nødsarbeid i 1920- og 30-årene. All bebyggelse ble revet og terrenget planert.

Senere ble også Kneppeskjær, en holme ved Bekkelaget, sprengt bort, og etter hvert også Bekkelags- kollen. Her ligger nå lagerbygninger og store biloppstillingsplasser.  Arbeidet med å utføre dette svære havneområdet, som vi i dag samlet kaller Sjursøya, har pågått gjennom nesten hele 1900-tallet, og endringer skjer fremdeles. Idyll og naturlig strandlinje har måttet vike for den nye tid med olje og moderne kaidrift.

Øyene vi passerte - Malmøya og Ormøya - har derimot beholdt mye av den gamle idyllen. Her ligger gamle villaer på rekke og rad. En kyststi er riktignok planlagt langs øyene, og da må en del strand- anlegg kanskje vike. Da jernbanen, Smålensbanen, åpnet i 1879, ble Bekkelaget, Nordstrand og Ljan populære villastrøk. Broen over til Ulvøya – en øy som ble bebygd først ut på 1900-tallet - danner grensen mellom Bekkelaget og Nordstrand. Opprinnelig het det søndre og nordre Sæterstrand, og da togstasjonen kom, fikk den navnet Nordstrand. Her lå i sin tid det flotte Nordstrand Bad med restau- rant, konsertsal og kjeglebane, til det brant i 1914. Men fortsatt er det badeplass her, og vi seilte  også forbi badestrendene Katten, Ljansbadet, Fiskevollbukta og Hvervenbukta. Fiskevollen var opp-rinnelig en husmannsplass, det samme var Gladvollen. På Hvervenbukta, i dag en stor og populær badestrand, lå under krigen en fangeleir. Den fungerte også en kort periode som interneringsleir for såkalte «tyskertøser». Mer kjent er kanskje Hvervenbukta for det flotte godset som lå her, Stubljan eller Ljansgodset. Det brant i 1913, og da kjøpte Oslo kommune hele eiendommen og gjorde den til offentlig badestrand og friområde. Lysthuset fra Ljansgodset står fortsatt og er i dag et slags symbol for Hvervenbukta og turstiene i området, som er blitt boltreplass også for den nye bebyggelsen i Søndre Nordstrand.