Klemetsrud — bygda med hvilepuls 

Spent stemning og full sal i klubbhuset til Klemetsrud idrettslag, der femti personer hadde møtt frem for å høre om Klemetsruds fortid, nåtid og fremtid.
Tove Gjersrud, oppvokst og hjemmehørende i bygda, innledet og fortalte litt om bakgrunnen for filmen om den gamle jordbruksbygda Klemetsrud. Den ble spilt inn i 1949-50, etter at Aker var inn- lemmet i Oslo, og ble finansiert av Klemetsrud vel. Senere er filmen restaurert av Norsk Filminstitutt. Klemetsrudfilmen gir et svært godt tidsbilde. Vi fikk se hverdagslivet rundt omkring på gårder og bruk i bygda, og mennesker i arbeid. Vi fulgte bussen til byen, den gikk den gang fra Sværsvann og langs Enebakkveien til Gamlebyen. Bussen hadde både sjåfør og konduktør. Vi så syklende postbud i uniform og bønder på jordet. De fleste til og med navngitt. Vi fikk del i feiring av merkedager som 17.mai og Sankthans, konfirmasjon og gudstjeneste. De gamle rundt på gårdene var ikke glemt, og unger fantes overalt. Fotografen besøkte gårder som Grønmo, Mortensrud, Lofsrud, Klemetsrud, Gjersrud, Stensrud, Bjørndal, Slime, Bjørnerud – gårdsnavn som vi i dag stort sett kjenner som stedsnavn eller boligfelt, da de fleste gårdene er borte, eller nedlagt som gårdsbruk. Her var et yrende liv overalt, med egne tradisjoner og skikker. «Sopelimsbygda» kalte de seg selv, da gårdene lå i alle retninger ut fra sentrum, som riset i en sopelime. Filmen gjør sterkt inntrykk: Klemetsrud / Sopelimsbygda – så nær oss og likevel så fjern !

Og hvordan er det i dag, og hva vil skje fremover i bygda? Tove Gjersrud og Bård Folke Fredriksen, Høyre-politiker og byutviklingsråd i Oslo 2009 – 2015, svarte etter beste evne. Pr. i dag hersker stor forvirring om fremtiden. De første spede planer for området ble lagt alt på 1960-tallet. Senere er det kommet mange planer, mer eller mindre grovmasket. Først utbygget ble Leirskallen, deretter Dal, Mortensrud og Bjørndal. Klemetsrud har hittil gått fri for storutbygging. Blir det noen gang helt ut- bygget? Politikerne ser ikke ut til å bli enige. Hva slags utbygging skal eventuelt komme – stor fortetningsgrad med boligblokker i ulik høyde, eller rekkehus og småhus? Hva slags kollektiv tran- port skal det satses på – togstasjon på Åsland eller t-baneutbygging? Matebuss fra Hauketo? Buss direkte til byen? Uansett valg vil det ta tid. Vi får nye reisemønstre, og Oslo har andre prioriteringer som står i kø, f.eks. utbygging av t-banetunellen og fornyelse av trikkeparken. Hva skal gjøres med fyllmassene fra den pågående byggingen av Follobanen/Follotunellen? Noe av overskuddsmassen er alt fylt på et område tilsvarende 300 fotballbaner og har ødelagt den 500 år gamle Holstad gård, og Maurtu gård, med kulturlandskap. Det er enorme dimensjoner på fyllingene, landskapet er blitt flatt og helt forandret. Det forelå en gang en plan om å bygge næringsvirksomhet oppå. Men det kan foreløpig ikke bygges noe på fyllingene.

Det var ingen politisk uenighet da Grønmo søppelfylling ble anlagt, eller da forbrenningsanlegget kom, hevdet en Klemetsrud-beboer. Det er kun boligbyggingen som utløser politisk dissens.
Det har eksistert reguleringsplaner siden 1960-tallet. Beboerne har levd i uvisshet i mange ti-år. Vi fikk se kart over foreslått utbygging av hele Gjersrud/Stensrud- området, som det kalles. Når blir dette virkelighet? Blir det i det hele tatt noen storstilt utbygging? Og blir det i tilfelle i vår levetid ?

Spørsmålene er mange og uvissheten stor. Alt ligger i bero. Store områder er fylt opp, og må ligge i mange år før de kan bebygges. Foreløpig ligger bygda Klemetsrud – restene etter Sopelimsbygda – med hvilepuls.