Høsten 2018 åpnet sterkt i SAH med flott omvisning på Skullerud. Det var 30 deltakere. Historielagets nestleder, Ivar Sekne, ledet turen med engasjement og personlighet, og viste som alltid stor kunnskap om emnet. Vi ble fortalt gårdens historie, og fikk innsikt i utviklingen av næringsparken på Skullerud.

Skullerud gård ble ryddet på 1200-tallet, fortalte Sekne, trolig av en mann ved navn Skule. Denne gården var sannsynligvis den eneste gården i distriktet som ikke ble lagt øde under Svartedauden. Gården ble senere eid av kirken. På 1600-tallet kjøpte Cudrio Skullerud gård, og denne slekten drev gården i mange generasjoner. De kjøpe opp det meste av Østmarka, inkludert Losby gods og skog. Karen Cudrio fikk i 1760 anlagt plankeveien gjennom skogen for frakt av tømmer. Denne veien var i bruk helt til 1965. Karen red rundt på en hvit hest, sies det, og inspiserte alt. Hun var meget nøysom, selv om hun var enke etter en av landets rikeste menn. Da hun ble syk, rådet doktoren henne til å drikke vin for å styrke seg, men hun syntes det var sløsing med dyrt drikke, så hun drakk gammel, dårlig lagret vin som viste seg å være bedervet, og som tok livet av henne. Slekten Bukier satt på gården til ut på 1900-tallet.

1928 kjøpte Narve Opsahl Skullerud gård, og denne slekten sitter fortsatt på gården. Narve Opsahl satset på melkeproduksjon, da jorden på Skullerud egnet seg best til beite. I 1934 utspant det såkalte Melkeslaget seg på Skullerud gård, med stor dramatikk. Opsahl leverte melk rundt i hele byen. Nå kom det krav om å betale avgift til Melkesentralen. Opsahl tok opp kampen mot de høye avgiftene og nektet å betale, og det kom så langt at det ble beordret auksjon av 13 kuer for å inndrive avgiften ved tvang. Auksjonen ble en farse - med agitasjon mot Melkesentralen gjennom sterke høytalere som totalt overdøvet auksjonen, til stormende jubel fra de flere hundre fremmøtte - og endte med pipe- konsert mot lensmannen. Ingen dyr forlot gården. Noen dager senere kom lensmannen igjen til gårds, nå med fire sterke betjenter som brøt seg inn i fjøset for å hente kuene. Det endte med at Opsahl måtte betale skyldig avgift, men han beholdt dyrene. Under krigen tok tyskerne eiendommen, og anla bl.a. en skytebane. Dette ble farlig for Milorg som hadde stor virksomhet på Skullerud. Her startet ruten Timian, som egentlig var for Milorg, men som også loset spreke flyktninger til Sverige. Ruten var svært tung å gå.

I mellom- og etterkrigstiden kom boligstrøkene stadig nærmere gården. Opsahl skjønte at de måtte tilpasse seg den nye tid. Han begynte med gartneri og utparsellering av tomter. På 1960-tallet ble store arealer rundt gården ekspropriert av Oslo kommune. Skullerud skulle utbygges med boliger og næringsbygg. De fleste av disse tomtene er i dag kjøpt tilbake av Opsahlgruppen ved Anders Opsahl, Narve Opsahls barnebarn, som ser det som sin livsoppgave å utvikle og legge til rette for et bære- kraftig, dynamisk næringsliv i Skullerud Park. Kontorbyggene skal være miljø- og menneskevennlige og bidra til trivelige arbeidsforhold. Et par av bygningene her er tegnet av arkitekt Niels Torp, som legger vekt på lys og luft og fellesarealer, samt at bygningen ikke skal se ut som en ensformig firkant.

Her på Skullerud holdt Vebjørn Tandbergs radiofabrikk til, senere kjøpt opp av Norsk Data, som også ekspanderte bygningsmessig. Norsk Bokforlag har hatt lokaler her. Bydel Østensjø har sitt eget bygg, og store og små firmaer leier lokaler av Opsahlgruppen. Samtidig oppføres stadig flere leiligheter på området, og den gamle gården drives fortsatt, med noe skogsdrift og blomsterproduksjon. Og det vi  gjerne forbinder med Skullerud i dag, er jo Plantasjen, det store plantesenteret, utviklet fra det første gartneriet som Opsahl startet sammen med Koteng for å følge med i tiden. Det har virkelig vist seg livskraftig på Skullerud !