I en velkomponert og sammenhengende sveip vandret historieformidler Leif Gjerland gjennom Ekebergs historie, fra steinalder til Norway Cup.
På medlemsmøtet i SAH i Nordstrandshuset ble den opplyste forsamlingen enda mer opplyst. Gjerland hadde noen spenstige og klargjørende forklaringer på hvorfor Middelalder-Oslo ble nedlagt og en ny by bygd opp bak Akershus festning: En ny jernlegering som gjorde kanonene sterkere og med større rekkevidde, gjorde befolkningen i det gamle Oslo mer utsatt for angrep fra Eikaberg.
Sa renessansekongen Kristian Kvart, utnevnt av Gud og dermed allmektig. Men i realiteten: Kongen fra helvete.
Steinalder
Gjerland lader kåseriene sine med humor, satire og fine anekdoter. Slik også denne kvelden. Han startet med biter fra steinalderen: Gneis og diabas (ble brukt til å lage våpen).
Eikaberg før år 1000 var et sted for boplasser, skålgroper og offergroper. For 10 000 år siden slo folk seg ned på Ekebergplatået. Fra yngre steinalder er det spor etter bosettting og helleristninger ved Sjømannsskolen. Boplassen lå ved sjøen, men ligger nå 55 meter over havet.
Det er funnet spor etter bygdeborger, blant annet på Ekeberg, bygd som et vern mot fiender.
De fleste gamle veiløpene, ofte gamle dyretråkk, gikk stort sett midt langs lia. Nede i dalbunnen kunne det være fuktig og lite dyrkbar jord, og langs toppen kunne man bli sett.
Middelalderbyen
I middelalderen blir menneskene på Eikaberg bofaste. Ved foten av Eikabergåsen vokser det frem et marked, senere kirkelige og kongelige bygninger og befestninger, torg og havner. På toppen av Eikaberg, Brannfjell, var det en varde. Etter hvert bodde det ca 3000 mennesker i Oslo. Utover på 1300-tallet ble Eikaberg mer og mer beiteområde for de som hadde husdyr i Oslo, som først og fremst var en handelsby uten beitemark. Gårdstunene var små, men store nok til å sikre kortreist mat.
Middelalderbyen nedlegges
I 1624 kom ”revolusjonen”. Oslo brenner, Kristian Kvart mener den ikke lenger kan forsvares. En ny by stikkes ut og bygges bak Akershus’ festningsmurer. Hvorfor? Jo, det var denne nye legeringen av jern, da, som ga sterkere kanoner, som fienden nå kunne sette opp på Eikaberg og skyte ned mot Oslo. Folket måtte flyttes til den nye byen Christiania. De vil si: Bare de mest velstående. Resten måtte finne seg et sted å bo utenfor renessansebyen og det nedbrente Oslo, hvor det var byggeforbud.
Over Oslo ble det lagt et teppe av jord ettersom tiden gikk. By ble byttet mot land: Den gamle beitemarka bak Akershus ble ny grunn for Christiania. Dette, sa Gjerland, har ingen annen by noen gang opplevd.
Men hvor lenge kunne Oslo ha bestått? Havneforholdebe ble verre og verre på grunn av utfylling. Kaiene ble lengre og lengre. Oslo ble forlatt, begravd og glemt. Nordens Pompeii ble den gamle byen kalt. Fortsatt ligger deler av Gamlebyen og venter på å bli gravd frem, men Follobanen må gjøre seg ferdig først.
Hvilken betydning fikk Eikaberg for Christiania? Jo, sa Gjerland, åsen og skogen på toppen ble viktig. Ved sjøen (Grønlia) var det mye alunskifer. Alun ble brukt til å garve lær og mye brukt i papir- og tekstilinustrien, pluss som fargepigment. Fra 1737 til 1815 var alunskiferverket blant de største arbeidsplassene i byen.
Ekebergsletta var også viktig for samferdselen. Over sletta gikk den nye veien til Sverige: Kongeveien. Og så var det alle eiketrærne. De trengtes til alle krigsskipene den stormannsgale stattholderen Hannibal Sehested ville bygge, for Danmark kriget stort sett kontinuerlig med svenskene. Eik var best som materiale. Ved foten av åsen og på Hovedøya lå det flere skipsverft. Etter mange år var Eikaberg snauhogd. Det står visst ett eiketre igjen, på Holtet. Da det ikke var eik igen, ble nye skipsverft oppført på Sørlandet, der det var eik så det holdt.
Den nye trenden: Friluftsliv
På slutten av 1800-tallet slo den nye trenden med friluftsliv og naturopplevelser inn med full styrke. Det var eventyr og vitenskap i skjønn forening, Ekebergtrollet ble lansert av Peter Christen Asbjørnsen. For å gjøre Ekebergskrenten og åsen så tilgjengelig som mulig for folk, kjøpte Kristania kommune deler av Ekeberg i 1889. Tiden etter 1900 ble en slags gullalder for Ekeberg, med mye trafikk av folk som ville kjenne på den friske luften, nyte den flotte utsikten og vandre i skogen. I 1937 sikret Oslo kommune store deler av Ekeberg som parkområde. Sletta ble vernet mot utbygging, og slik er det fortsatt.
Vi fikk Sjømannsskolen i 1917, Ekebergrestauranten i 1929 og den tyske krigskirkegården under krigen. På toppen hadde Ekeberg gård ligget siden 1500-tallet, og i 1778 ble den stamhus. Nå er hovedbygningen rehabilitert etter alle kunstens regler med sikte på en fornuftig bruk. Men hva den bruken skal være, vet ingen i dag.
Så, til slutt: Sletta ble brukt til idrettsformål, særlig bedriftsidrett. I 1972 ble fortballcupen Norway Cup sparket i gang, i regi av BSK. Da kjempet 420 lag på sletta. Cupen vokste til et formidabelt nivå og var verdens største fotballturnering med 2299 lag i 2016, svært mange fra andre land.
I 2013 kom Christian Ringnes’ til dels konntroversielle skulpturpark, den strakk seg fra Ekebergrestauranten opp til sletta. Senere er parken blitt utviklet og er nå en naturlig del av Ekebergskråningen og områdene rundt sletta. Den gamle stasjonen Sjømannsskolen på Ekebergbanen heter nå Ekebergparken.
Helt til slutt: Ekebergbanen, åpnet i 1917, gjorde det lettere for mange å komme seg opp i skogen og på sletta.