Fint stemning og strålende opptreden

Fin stemning og strålende opptredener preget denne kvelden, der 70 personer hadde møtt frem for å høre Guri Egge og Haakon Austbø live, og få vite mer om de annonserte kunstnerne. Professor Arvid Vollsnes, UiO, fortalte engasjert om musikerne, som alle bodde i Nordstrand-distriktet på samme tid. Alle de omtalte musikerne fikk kunstnerlønn, noe Vollsnes mener var sterkt medvirkende til at de fikk utvikle seg som musikere. Kunstnerlønn var i seg selv en sjeldenhet, vanskelig å oppnå.

Ludvig Irgens-Jensen (1894 – 1969)

Vollsnes kjennetegner ham som tilbakeholdende som musiker, likevel ansett som en av de store i Europa, også populær i USA. Han debuterte i 1920. Norske og utenlandske dikt ble utgangspunkt for mange av hans komposisjoner. «Japanischer Frühling» inspirert av japansk lyrikk og Hans Bethges tyske dikt fra Østen, gjelder som et av hovedverkene. Irgens-Jensen laget også «motstandsmusikk» under krigen, inspirert av Grieg og Øverlands dikt.

Guri Egge og Håkon Austbø fremførte sanger fra «Japanischer Frühling»

Klaus Egge (1906 –1979)

Omtalt som «De store formers komponist». Jo eldre han ble, jo mer radikal rent musikalsk. Han var også et svært aktivt organisasjonsmenneske, og hadde stor betydning for nordisk musikk-kultur. I 1958 fikk han St. Olavs Orden og i 1972 Norsk Kulturråds ærespris. «Elskhugskvedet» fra 1942 med tekst av Tore Ørjasæter, ble nydelig fremført av Guri Egge, datter av komponisten, og hun fortalte også litt om møtet mellom Klaus Egge og hans store kjærlighet, senere Guris mor.

Håkon Austbø spilte utdrag fra «Pathetica»

Eivind Groven (1901 – 1977)

Representerer han egentlig modernismen eller nasjonal-folkemusikken? Det folkemusikalske var grunnlaget. Han komponerte mye musikk til tekster av norske diktere, og var i mange år ansvarlig for folkemusikk-program i radioen. Groven eksperimenterte med hardingfelas samklangmuligheter, og etter hvert interesserte han seg sterkt for renstemming, som har med oppbygging av skalaen å gjøre. Vi fikk høre utdrag fra «Rullemann», en dramatisk tekst som bygger på en middelalderballade om en kvinnemorder. Innspillingen var med Dagne Groven Myhren, sang, Ofsdal fløyte og Nordstoga orgel.

Utdrag fra klaverkonsert, med Wolfgang Plagge og Trondheims symfoniorkester ble også spilt for oss.

Knut Nystedt (1915 – 2014)

Organist, komponist, dirigent. Arbeidet med Aaron Copland og Leonard Bernstein i USA. Nystedt knyttet seg til mer radikale strømninger på 1950-tallet. Mottok St. Olavs Orden 1966. Vi fikk høre fra «Spenningens land» 1947 med Oslo filharmoniske, og «Cry out» med Det norske solistkor.

Arild Sandvold (1895 – 1984)

Komponist, dirigent. En mester på orgel, et særdeles vanskelig instrument. Særlig kjent er hans fremføring og tolkning av Lindemans «Hvo ene lader Herren raade», i et opptak fra Paulus kirke 1962, som vi også fikk høre. I 1955 kom «Jubilate Deo». Sandvold hadde stor betydning for norsk kirkemusikk.

Hanna-Marie Weydahl (1922 – 2016)

Pianist. Førsteamanuensis ved Norges musikkhøyskole, kjent for å fremme norsk samtidsmusikk. Svært avholdt kunstner. Vi fikk høre Skrjabin: Poème, Opus 32, i et opptak fra 1999.

Reimar Rifling (1898 – 1981)

Pianist og pedagog, førte svært mange frem til konsertdebut. Han ble skoledannende i USA for spillemåten av Grieg.

Oddvar S. Kvam (1927 – 2016)

Komponist, jurist og håndballspiller. Har skrevet klaververker, strykekvartetter og symfonier.
Ledende i kulturlivet på 1980- og 90-tallet. Leder i Tono. Guri Egge og Håkon Austbø fremførte «Siste sang» fra 1979.