Vandring på Søndre Hellerud gård.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Omvisning på Søndre Hellerud gård ved Kristin Eckbo «En beretning fra den siste eier».


Fortsatt gjelder Korona-restriksjoner i Oslo, 30 personer er tillatt samlet utendørs.
Og kvoten ble fort fylt da SAH annonserte omvisning på Søndre Hellerud.
Mange ville gjerne se og vite mer om denne skjulte perlen på Nordstrand.
Vår omviser var Kristin Eckbo, selv oppvokst på gården, og barnebarn av siste eier, major Eckbo som kjøpte gården i 1918.
Søndre Hellerud ligger tilbaketrukket mellom Bernt Knudsensvei, Lambertseterveien og Oberst Rodes
vei, godt skjult fra alle kanter.
En lang allé førte opp til huset, nederst en bjerkeallé, høyere opp bl.a. kastanjetrær.
På begge sider lå kornåkre og enger. Her var andedam og eplehage, grønnsakhage og
et praktfullt haveanlegg med blomster og busker, trapper og avsatser og idylliske, smale gangstier.
Gården hadde stor låve, stabbur, drengestue og stall, og flere uthus.
Den store hovedbygningen hadde glassveranda over to etasjer langs hele forsiden av huset.
Da eiendommen ble utparsellert til
villatomter, forelå det en klausul på at utbygging ikke skulle skje på vestsiden, på grunn av utsikten
mot sjøen fra glassverandaen.
Søndre Hellerud gård nevnes første gang i 1617.
Den gang fantes fire Hellerud-gårder, hvorav Søndre var den største.
Grensene gikk mot Brannfjell i nord, Nordseter i vest, Munkerud i syd og Lambertseter i øst.
To husmannsplasser lå under gården: Ringshus og Kolsrud (Karlsrud).
Hellerud var en stor gård, men med skrinn jord, mye leire.
Gården var derfor tungdrevet, og det var stadig skifte av eiere.
Man måtte ha et annet hovederverv for å makte det økonomiske.
Hellerud var en embedsgård, den har hele tiden vært privateid, aldri ligget under kirken.
Av de mange eiere er oberst Rode og Bernt Knudsen de mest kjente.
Oberst Hans Henrik Rode kjøpte gården i 1810.
Opprinnelig var det to hus på gården, som Rode fikk bygget om til ett hus med to store
leiligheter, hver på 250 kvadratmeter.
Hans Henrik Rode var som 14-åring pasje hos danskekongen på Amalienborg slott.
Senere ble han adjutant hos Kong Frederik, og han deltok i Napoleonskrigene.
Han ble gift med Charite Nicoline, «uekte» datter av kongen.
Oberst Rode deltok i stormannsmøtet på Eidsvold før den lovgivende forsamling ble innkalt, og hadde 14 dager krig, en krig det sies han
gjerne ville ha fortsatt!
Rode nøt stor anseelse i Norge og bodde på Hellerud til sin død i 1830.
Enkeprinsessen eller enkeoberstinnen drev gården videre til hun solgte den til Bernt Knudsen i 1841.
Bernt Knudsen hadde vært gårdsbestyrer i flere år, og var bedre rustet til å få utkomme av gården.
Han fikk bygget de gedigne glassverandaene på hovedhuset.
Det var også han som utparsellerte Nordre Hellerud.
56 år gammel giftet han seg med sin 19-årige husholderske.
Knudsen var aktiv politiker og stiftet bl.a. Aker Sparebank.
Han bodde på gården til sin død i 1873.
Sønnen overtok, men skuslet bort både Søndre Hellerud og Siggerud, som han også eide.
I 1918 kjøpte major Eckbo Søndre Hellerud gård med det formål å utparsellere tomter, bare ikke mot sjøen.
Han hadde fire ridehester på stallen.
Veien mellom Hellerud og Østensjø ble på folkemunne kalt Polsk pas-veien, for på Østensjø gård var det mye selskapelighet og festligheter.
Søndre Hellerud ble drevet av forpaktere frem mot krigen.
Etter krigen var det ingen gårdsdrift her, gården ble gjort om til et eiendomsselskap.
Hovedhuset med de digre leilighetene ble bygget om til fem moderne leiligheter, og glassverandaene forsvant.
Også drengestuen ble bygget om, stabburet flyttet og låven brant senere ned.
Likevel var det både idyllisk og storslått å vokse opp her etter krigen.
Vår guide Kristin Eckbo fortalte med stor innlevelse om oppveksten: Alléen var alle tiders akebakke, skøytebanen var Lindbäck-dammen, de fikk hoppe i høyet, de kappet land og kastet på stikka.
St. Hansaften var det stort bål på engen der nå bensinstasjonen ligger.
Det lurte også noen farer i denne idyllen: Glefsende hunder fra Nordseter og rampete gutter fra Lambertseter.
Alléen ble jevnt strødd om vinteren, men da var barna raske til å stille med koster og feie alt vekk.
Fremdeles er Søndre Hellerud et nydelig sted, og Kristin Eckbo formulerte det så treffende:
«Fra herskapelig storgård for de få til hyggelig tun for de mange.»