Ivar Sekne: «På sporet av den nye tid. Ekebergbanen i 100 år»

FullSizeRender.jpg

Salen var fullsatt (ca 80 tilhørere) og stemningen god da Ivar Sekne presenterte sin nye bok «På sporet av den nye tid» som også er historielagets årbok 1917. Boka forteller alt om Ekebergbanens historie, som godt kan sammenlignes med menneskets syklus, mente Sekne, nemlig: Unnfangelse - fødsel - barnesykdommer – brunst - de beste årene - og kampen mot døden (nedleggelse).

Vellene i nøkkelrolle

Vellene spilte en stor rolle for Ekebergbanens unnfangelse. Tomtene var dyrest rundt togstasjonene, billigere høyere oppe i åsen. Den første konsesjonen om å få starte en elektrisk sporvei i Ekebergåsen ble søkt om av tre velansette Nordstrandsborgere i 1898. Aker kommune sa nei i denne omgang. Ny konsesjon ble søkt om i 1907. Aker var positiv, men Kristiania by sa nei. De fryktet at en forstadsbane ut til utsiktstomtene og den friske luften ville stjele skattebetalere fra byen! Men i 1914 ga Stortinget konsesjon. Trikken skulle legges i egen trasé. Jørgen Barth, direktør i blåtrikken og grønntrikken, ble også direktør for Ekebergbanen fra anleggsstart til et par måneder før åpningen 11. juni 1917. Da hadde ingeniør Harald Mørk, også fra sporveien, fått jobben med å drifte og videreutvikle banen.

Kravstore passasjerer

IMG_4682.JPG

Banen ble en suksess! Aksjonærene fikk til og med utbetalt utbytte. Konsesjonen krevde at banen ble forlenget fra Sæter til Ljabru, og ledelsen ville gjerne forlenge den videre til Hauketo og videre ut mot Klemetsrud. Senere drømte mange om forlengelse helt til Svartskog. Dette ble aldri noe av, men i 1924 kjøpte Ekebergbanen inn en buss som ble satt i rute til Klemetsrud og inn til Sværsvann. Det var den samme bussen som ble brukt i filmen «Bussen» i 1961 med Leif Juster. Utover på 1920-tallet ble passasjerene på Ekebergbanen ganske kravstore. De oppfordret til boikott da billettprisene steg. Noen truet også med å etablere et konkurrerende buss-selskap. Men Harald Mørk tok signalene og avverget boikotten. I 1931 kom Simensbråtenlinjen, og i 1941 forlengelsen til Ljabru. Det var også planer om en linje til Lambertseter, men krigen kom i veien, kan man si.

Nye tider, kommunen kjøpte selskapet

I 1947 løp konsesjonstiden ut. Den ble forlenget, og i 1948 slo Aker og Oslo seg sammen Den nye storkommunen kjøpte opp AS Ekebergbanen, som ble politisk styrt av Sporveisstyret, der Brynjulf Bull var formann. Fra 1960 ville Bystyret at trikken skullefases ut av bygatene. Flere linjer ble lagt ned. Ekebergbanen ble ikke berørt, men politikerne og Oslo Sporveier ville knytte banen til t-banen, som representerte fremtiden. Folk så ut til å godta dette «fremskrittet» uten protester.

Truet av nedleggelse

IMG_4684.JPG

I 1965 ble Ekebergbanen en del av Oslo Sporveier. I 1967 ble Simensbråten-linjen nedlagt, og nå spøkte det for hele banens eksistens.Men utover på 1970-tallet snudde stemningen seg til fordel for trikk og bybane. Vellene kjempet for å beholde Ekebergbanen. Man prøvde å finne løsninger som gjorde banen mer attraktiv. Men bystyrepolitikerne stod på sitt: 1960-vedtaket besto. Kritiske røster innen Oslo Høyre kom opp til overflaten,og «trikketrilleren» var i gang. Sentralt her sto trikkeentusiasten Haakon-Magus Preus, Trond Okkelsmo og etter hvert kommunalråd for samferdsel Erik Mår. Sammen påvirket de Høyre til å snu i denne saken.I 1977 ble vedtaket om å fjerne trikk fra bygatene opphevet. Ekebergbanen var reddet og forlenget til beste vestkant, ble kjent som Ljabrutrikken og går nå til Majorstuen og Rikshospitalet, fortsatt på sporet av den nye tid.