«Uhøytidelig skråblikk på tidligere bosetting i nåværende bydel Nordstrand»

Hatte-Holms villa ved Katten, Ljan

Hatte-Holms villa ved Katten, Ljan

Søndre Aker Historielag 23.10.17. Nordstrandhuset. John Tore Norenberg:

Full sal – 85 personer - ville høre Norenberg, som selv er oppvokst som 3. generasjon i
strøket, fortelle om den tidligere befolkningen og bebyggelsen i Nordstrandskråningen og
Nedre Bekkelaget. Her lå på 1800-tallet 5- 6 gårder, inntil man mot slutten av århundret fant
ut at området med sin friske luft og nærhet til sjøen egnet seg meget godt til sommervillaer.
Mange av villaene har fremdeles utsiktstårn på taket eller som en del av huset. Her kunne
man sitte og nyte solnedgangen over fjorden. De fleste sommervillaene hadde badehus med
nedsenkbare kummer. Det var stort sett velstående Christiania-borgere som eide disse
husene. Én villa ble til og med oppført for den russiske konsul, tsarens sendemann. Villaen
ligger fremdeles på toppen av Ormøya.

Da man på 1880-tallet besluttet å bygge Nordstrand bad med restaurant og kjeglebane, ble
det påkrevd holdeplass på toget, så folk kunne komme seg til badet. Nordstrand fikk først
status av stoppested, og hadde da faktisk en kvinnelig stoppestedsbestyrer. Nordstrand ble
stasjon i 1900. Bekkelaget stasjon og Ljan stasjon var alt åpnet på slutten av 1870-tallet.

John Tore Norenberg (foredragsholderen)

John Tore Norenberg (foredragsholderen)

Nå som toget stoppet så mange steder, ble strøket mer attraktivt som helårsboligstrøk.
Dessuten var tomtene i skråningen litt billigere, da de lå vanskelig til. Og de som kjøpte tomt og bygde her var virkelig pionerer! Her fantes hverken vei eller vann. Adkomstveier og murer måtte beboerne selv påkoste. Det var derfor datidens øvre middelklasse som kunne etablere
seg her – ingeniører, advokater, grosserere og velstående mestere. Hattemaker Holm bygde villa like ved Katten, og ville bygge en sikk-sakkvei opp til stasjonen. Dette ble fryktelig dyrt, men omsider fikk han kr 600 i bidrag! Hofgaard bygde Gladvollveien fra Ljabrochausséen og helt opp til Herregårdsveien . Langs veien lot han oppføre mange villaer, og strøket kalles da
også Hofgaardbyen. Ellers er mange av villaene på Ljan, Bekkelaget og Nordstrand såkalte ferdighus, både norske og tyske.

Rundt togstasjonene kom raskt mange sveitservillaer, etterhvert bygde man også oppe på
høyden, og behovet for forretninger meldte seg. Mange kolonialbutikker åpnet, bla Schjelle
på Bråten og kolonial og konditori i Solveien. Nedenfor Nordstrand stasjon, på Ljabro-
chausséen, oppsto et handelssenter med mange ulike butikker og servicenæringer.
Politistasjon og brannstasjon ble også opprettet her. Langs Den fredrikhaldske kongevei, i
dag Ekebergveien, lå fra gammelt av skjenkestedet Halvtønna. Strøket ble populært, både
pga den friske luften og utsikten, så hit kom både sanatorier og pensjonater. Hammers
pensjonat på Ljan averterte med at stedet var særlig passende for advokater og
stortingsmenn! Og enkelte var nok litt jålete. Det fortelles at flere ble hentet av kusk og trille
på stasjonen, noen til og med av livrékledd kusk og firspann. Det var altså ingen sportsmenn
som bygde seg villaer her i skråningen!

Kvinnene i distriktet lå heller ikke på latsiden. Det var jo ikke vanlig å ha utdannelse eller
yrke, men driftige og samfunnsengasjerte kvinner gjorde en stor sosial innsats. De etablerte
og drev både pensjonater og skoler, og arbeidet også for å få bygget et eldrehjem i distriktet.

EN

Nordstrand bad i sine velmaktsdager

Nordstrand bad i sine velmaktsdager