Kristin B. Aavitsland: «Riksantikvar Harry Fett»

16.01.2017. Nordstrandhuset. Kristin B. Aavitsland: «Riksantikvar Harry Fett»

Over 50 medlemmer var møtt frem for å høre om Harry Fett, som fra år 1900 til sin død i 1962 var en ruvende skikkelse i norsk offentlighet. Han var bedriftseier, kunsthistoriker, kunstsamler, forfatter av en mengde kulturhistoriske bøker og skrifter, riksantikvar og, ikke minst, en sentral samfunnsdebattant med stor politisk påvirkningskraft.

Harry Fett vokste opp i et borgerlig miljø på Nordstrand, som sønn av en tysk industri-gründer, og var arving til Høyenhall fabrikker på Bryn. Harry Fett var svært uvillig til å overta fabrikken, hans interesser gikk i helt andre retninger. Han studerte arkeologi og kunsthistorie i Italia og Tyskland, og her fikk han nye synspunkter på bevaring av gamle bygninger. Han ble sekretær i Fortidsminneforeningen, og syklet fra Christiania til Trondhjem og fotograferte og registrerte kulturminner. Fra 1908, samme år som han disputerte for doktorgraden, var han ansatt ved Norsk Folkemuseum. Han klassifiserte kulturarven, og la føringer for norske museer fremover. Det lå ham sterkt på hjertet å vise at norske tre- og steinskulpturer, f.eks. i Nidarosdomen, var fullt på høyde med kunst i Europa. Han kartla og klassifiserte store deler av kunst og kunsthåndverk i Norge.

I 1913 ble riksantikvarstillingen opprettet, og Fett fikk den ikke, til sin store overraskelse. Men etter bare et par måneder døde riksantikvaren, og nå var Harry Fett selvskreven til denne stillingen, et embede han beholdt til 1946. Som riksantikvar bygde han opp den offentlige kulturminneforvaltningen, han stod blant annet bak bevaringen av bygningsmiljøer som Bryggen i Bergen, og Røros bergstad, og han organiserte restaurering av gammel kirkekunst.

I 1913 overtok han også ledelsen av fabrikken på Bryn, som bl.a. produserte takpapp. Fra nå av arbeidet han både med fortidsvern og industri. Som sin venn Johan Throne Holst på Freia, var Fett opptatt av «kunst på arbeidsplassen» Kunsten skulle ut til folk. Matsalen på Høyenhall fabrikker var dekorert med malerier av kjente kunstnere, bl.a. Erik Werenskiold. Fett reiste også rundt og holdt foredrag. Han hadde omvisninger i sitt hjem Christinedal like ved fabrikken på Bryn. Hele huset var fullt av kunst, og steinterrassen utenfor var utsmykket av bl.a. Axel Revold. I dag er det bygget boligblokker rundt villaen, som fremdeles står, og nå fungerer som barnehage. Denne villaen ble et permanent hjem for Harry Fett først på hans eldre dager, faren hadde i sin tid bygd huset som feriested for familien.

Harry Fett formet vårt kulturliv de første 10-årene av 1900-tallet. Han var en sammensatt person med stor aksjonsradius, en viktig, og ekstremt synlig person i sin samtid. Dette i kontrast til i dag, hvor han egentlig er litt glemt, han er ingen tydelig del av vår nære historie. Kanskje det skyldes at det kom helt nye toner inn i kulturdebatten? De toneangivende og venstreradikale som tok over på 1960-og 70-tallet ville ikke helt være bekjent av denne rikmannen. 1968-generasjonen avviste ham. Harry Fett innså delvis selv at hans tid var på vei ut, hans siste kamp gjaldt Empirekvartalet som måtte vike for regjeringsbygget. Erling Viksjøs arkitektur, som Harry Fett ikke hadde noe i mot, ble kanskje likevel symbolet på en ny holdning: Riv det gamle, slipp det moderne til. Bevaringstanken kom i sterk kontrast til rivningsånden på 1960-tallet.

EN