Rusletur på Ljan. Guide Finn Erhard Johannessen.

I nydelig sommervær vandret vi i bratte bakker på Ljan og betraktet gamle, ærverdige villaer i tung byggestil. Ljan ble et populært boligområde på slutten av 1800-tallet, under utbyggingen av jernbanen, og i 1883 ble det opprettet lokaltog med mange avganger. Ljan var et attraktivt sted å bo, med frisk luft og fin utsikt. Tomtene ble utparsellert av Frithjof Ingier, som var eier av Ljansgodset. Jomfru Andersen på Vestre Sæter bidro med tomter i Solveien. Det ble bygget store villaer, og alle fikk navn, som Villa Granli, Villa Granbakken, Villa Åsgård, Villa Sjåheim, Villa Furuhøy. Postadressen var: villanavnet, Ljan. Så hentet man brevet på postkontoret.

Ljan hadde en eneste husmannsplass, den lå under Store Ljan, og denne husmannen livnærte seg også ved å sy, så plassen fikk navnet Skredderstua. Den lå litt bortenfor dagens Skredderjordet, en leke-og idrettsplass som i 1912 ble kjøpt av Ljan IF. Her ble det sparket fotball og drevet friidrett, og om vinteren var det skøytebane. Banen eksisterer fremdeles, og er nå utvidet med egen volleyballbane. I kollen ovenfor Skredderjordet var det meningen at Ljan kirke skulle ligge, men det ble for nært Nordstrand kirke og sogn, og usentralt for folk på Ljan, særlig etter at nedre Ljan stadig ble mer utbygd. 1932 ble Ljan kirke oppført på Furumoen. Den første offentlige skolen ble etablert i 1894, og den nye skolen stod ferdig i 1923.

Fra gammelt av hadde Ljan skyss-stasjon med staller og serveringssted. Skyss-stasjonen fikk etter hvert nye oppgaver; når f. eks. nyansatte tjenestejenter kom med toget, stod hest og vogn klar til å skysse dem til bestemmelsesstedet.

Ljans vel var ikke glad for serveringsstedet og ville inndra skjenkeretten, men i 1908 ble stedet overtatt av vognmann Bjerke, som skapte ro og orden. Begge bygningene står fremdeles, men ble flyttet ca femti meter da jernbanen fikk ny trasé i 1925. I den anledning ble også den gamle jernbanebroen over Liadalen revet - Ljansviadukten- en helt spesiell jernkonstruksjon fra 1878. Det fins mange myter om denne broen og ingeniøren som tegnet den, men de er uten rot i virkeligheten. Broen var en sensasjon, og helt trygg.

Ljan hadde mange sterke kvinner den gang kvinnene ikke var yrkesaktive. Birgitte Hammer, med pensjonat i Solveien, Karen Hillestad, som drev privatskole fra 1903 til 1912, Elisabeth Norderhaug og Helena Toftdahl var alle kjente skikkelser i Ljansmiljøet på 1900-tallet.

Kjente motstandsfolk på Ljan var bl.a. Jens Chr. Hauge, Kolbein Lauring, Kjell Staff og Max Manus.