Lambertseter skole på 1950-tallet: Gym i matsalen, og ingen dusj!

Storstua på gården 21.4. Leder i Lambertseter historielag Lars Thue intervjuer Øyvind Eidsvåg Foto: Ivar Sekne

Storstua på gården 21.4. Leder i Lambertseter historielag Lars Thue intervjuer Øyvind Eidsvåg Foto: Ivar Sekne

Tre lærerveteraner på «huskestue» på Lambertseter gård 21.4: Fra venstre: Hans Nøstvik Eriksen, Agnes Husbyn og Øyvind Eidsvåg. To gamle elever lytter: Kari Cossais (t.v.) og Britt Iglebæk. Foto: Ivar Sekne

Tre lærerveteraner på «huskestue» på Lambertseter gård 21.4: Fra venstre: Hans Nøstvik Eriksen, Agnes Husbyn og Øyvind Eidsvåg. To gamle elever lytter: Kari Cossais (t.v.) og Britt Iglebæk. Foto: Ivar Sekne

Latterbølgene rulet 21. april på Lambertseter gård. Nesten 80 gamle elever fra Lambertseter skole klemte seg sammen for å møte tre gamle lærere, Øyvind Eidsvåg, Agnes Husbyn og Hans Nøstvik Eriksen. Det handlet om fortellinger fra 1950- og tidlig 60-tall. 

Arrangør var Lambertseter historielag, en gruppe i Søndre Aker historielag. Lærerne fortalte friskt fra sitt skoleliv. Skolehverdagen den gang var helt annerledes enn den er i dag. I de første tre årene, 1953-56, var skolen kun tre paviljonger. I 1956 kom mursteinsbygningene med moderne klasserom, matsal, lærerværelse, overlærers kontor, helsesøster, tannlege (uha!), spesialrom og aula, der Kjell Bækkelund og Robert Levin av og til spilte firhendig.

Men skolen var ikke mer moderne enn at elevene måtte ha gym i matsalen etter at den var ryddet for skolefrokosten ”Bessa”. Og dusjing etterpå? Glem det. En slik luksus fantes ikke. Ikke garderober heller. Ikke før noen år senere, men da var mange av elevene som møtte opp denne torsdagskvelden ikke lenger elever på skolen.

Øyvind Eidsvåg, en 83-årig spreking med kraftig stemme og god hukommelse, aktiv korsanger og friluftsmann, fortalte om sine år med en litt vanskelig klasse, som han etter noen grep fikk orden på. Et av de grepene i gråsonen når det gjaldt fysisk avstraffelse, var den såkalte «heisen», hvor han tok tak i synderens hårtuster like over øret og heiste synderen ørlite opp, nok til at han (det var stort sett gutter) kjente ubehaget. Det virket. Men først og fremst var Øyvind en dyktig og kreativ pedagog og en populær lærer, fortalte eleven Lars Thue og fikk støtte fra andre i klasse 7g.

Agnes Husbyn var den gudbenådede klasseforstanderen til klasse 1a-7a, en klasse hun fulgte fra 1953 til 1960. Hun snakket om hvor viktig det var for henne å legge vekk trønderdialekten, hvordan det var å være 23 år og fersk lærer på landets første drabantbyskole, hvor det var 41 elever i klassen på det meste, hvordan det var å holde styr på viltre gutter, om fjøslukta rett utenfor skolen de første åra, om trange fasiliteter for lærerne, om skolekoret hun startet, om musikklivet hun engasjerte seg i, om hvordan de taklet dysleksi den gangen, om hjemmebesøk hos elever som bodde i brakkene og om at hun strigråt da hun tok farvel med elevene på siste skoledag for 7a en junidag i 1960. 

Flere elever fortalte sine små historier og fikk Agnes til å fortelle mer. Skolehverdagen kom opp så å si gjennom gulvet i Storstua på gården, som i de trangeste tidene da skolen rant helt over, omkring 1960,  avlastet skolen og stilte rom til disposisjon. 

De gamle elevene minglet og snakket med gamle skolekamerater i pausene. Til slutt hørte de på historiene til ”gammelrektor” Hans Nøstvik Eriksen, som serverte dem på sin umiskjennelige nordlandsdialekt. Særlig inntrykk gjorde historien om da Nordstrands Blad-redaktør Nico Demetriades skrev en sak om hvor dårlig gymnastikkundervisningen på skolen var. Han ble invitert til å komme på besøk, fikk se forholdene og orientert av Eriksen. I neste utgave skrev Nico D et harmdirrende brev til Oslo kommune som fikk så hatten passet. 

Nyheten om at jubileumsboka «Et skoleeksempel» (2003), som har vært utsolgt lenge, skal trykkes opp i 200 nye eks., finansiert av historielaget, ble mottatt med tilfredshet. Flere tegnet seg straks på bestillingsliste. Det kan man fortsatt gjøre. Adressen er: sekne@online.no

Historielaget takker spesielt Frivillighetssentralen og særlig dens leder Kai Adelsøn, for et prikkfritt teknisk arrangement. Noen av de sist ankomne var dessverre nødt til å stå.

Stinn brakke på gården: Nesten 80 hadde møtt opp for å minnes skoledagene på Lambertseter på 1950- og tidlig 60-tall. Noen måtte stå. Foto: Ragnar Andreassen

Stinn brakke på gården: Nesten 80 hadde møtt opp for å minnes skoledagene på Lambertseter på 1950- og tidlig 60-tall. Noen måtte stå. Foto: Ragnar Andreassen