Nazi-Tyskland på Lambertseter

Fellesmøte på Lambertseter gård mandag 13. april 2015 med Østensjø Historielag, Foreningen for Lambertseter gård og Søndre Aker Historielag.

Det er 75 år siden Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og 70 år siden landet igjen ble fritt.  

Tyskerne ville allerede 9. april 1940 sikre seg kontroll med kringkastingsstasjonen på Lambertseter, og senere bygde de leiren «Lager Nordstrand» på Lambertseter. Dette var rammen rundt møtet på Lambertseter gård hvor deltakerantallet var enormt, ca. 90.

Øyvind Reisegg som i år utgir boka «Oslo under krigen. En lokalhistorisk oppslagsbok» fortalte om viktige tyske anlegg i vårt distrikt og i Oslo generelt. I de fem årene Norge var okkupert var det 170 000 tyskere her. Behovet for bygninger til innkvartering og administrative oppgaver var stort. Skoler ble til sykehus og innkvartering for soldatene. Offiserene ble innkvartert på hoteller eller plassert i annekterte villaer og leiligheter. Dette dekket likevel ikke behovet for plass. Brakkeleirer ble bygget over alt i byen. Disse var planlagt og tegnet i Berlin før krigen og var sånn sett en form for ferdighus. Videre var det behov for bygging av militære installasjoner og produksjonshaller og for fangeleirer.  Til denne byggevirksomheten brukte tyskerne krigsfanger som slavearbeidere, og de fôr frem med vold og tvang.

Det meste av det som ble bygget, er nå borte. I vårt distrikt er Ormsund leir og Lutvann leir intakt. 

Ivar Sekne fortalte om og viste bilder av leiren ”Lager Nordstrand”, som Wehrmacht fikk bygget for 3000 soldater som en gjennomgangsleir. Den strakte seg fra Lambertseterveien i sør til Raschs vei i nord, der hovedporten lå. Dette hadde vært potet- og grønnsakjordet til Lambertseter gård. I dag er området fylt med næringsbygg, kjøpesenter, Symra og Cecilie Thoresens vei. 

De tyske soldatene oppførte seg noenlunde ordentlig og helt annerledes enn Gestapo og SS. Derfor var det få konflikter mellom sivilbefolkningen i nærheten og tyskerne. Leirkommandanten var en bonde fra Bayern. Soldatene hadde stort sett bare oppløpne guttunger i nabolaget å irritere seg over. De kunne finne på å krype under gjerdet på vestsida, rappe høner de vred om hodet på og prøve å få med seg grisunger. Det lyktes de ikke med, har en av ”guttungene” fortalt, Svein Svenningsen. Men hans farfar Sigvard, som var husmann på Bakkerud, måtte tåle at tyskerne var i nærheten av bruket sitt, for de hadde skytebane nede på Abildsø, langs dagens Europavei. Han kunne skjelle ut tyskerne når de ble for nærgående og ”lekte” krig i havnehagen hans. Øvelsene gikk hardt utover blomsterbedene til kona Agnes. ”Forbanna tysjeran”, sa han på sin Brandval-dialekt. 

Tyskerne gjorde ikke noe vesen av det. Wehrmacht-leiren var ganske selvforsynte med mat. I leiren holdt de husdyr og dyrket grønnsaker. De nesten 600 hestene beitet i en havnehage der Østerliveien går nå, og de mange muldyrene fikk kjørt seg i skogen og det bratte terrenget omkring Seterbråten, Enden (Granli) og Bakkerud. De ca. 150 bilene fikk plass i sju garasjer.

Oslo Kringkaster — strategisk viktig

Kringkastingsstasjonen på Lambertseter var et viktig strategisk mål for tyskerne. Mange om bord i Blücher skulle dit for å besette den. De soldatene som kom dit 9. april  hadde landet på Fornebu. Fra da av var Oslo Kringkaster kontrollert av tyskerne, men de beholdt den norske bestyreren, Fauske, og mange norske teknikere, som prøvde å sabotere tyskernes ønsker så godt de kunne. Senderen ble etter hvert en viktig nazi-propagandasender i Nord-Europa, med sendinger til den nordre Irland, Skottland og Skandinavia. Hele døgnet var stasjonsområdet bevoktet. Mot slutten av krigen ble senderen og mastene som en festning, med skyteskår i stållemmer foran vinduene i 2. etasje. Milorg planla et angrep i 1944, men det ble avblåst. Husfruen på Lambertseter Gård, farmasøyten Helga Mollø-Christensen, snakket perfekt tysk og tok gjerne noen verbale oppgjør med dem hvis de ikke oppførte seg. 

Særlig hadde forpakteren, Vannsemb, mye nytte av å bruke Helga som tolk. ”De böse Dame von Lambertseter”, kalte tyskerne henne.

Familien Mollø-Christensen bodde i begge etasjene i gårdsbygningen det meste av krigen og måtte finne seg i at tyske soldater og telegrafister bodde i noen av rommene. Det samme måtte familien Søiland, som bodde i det hvite huset like utenfor masteområdet, finne seg i. 

Gabriel Søiland var vaktmester for kringkasteren og mastene. Da frigjøringen kom i mai, dro de fleste tyskerne disiplinert fra Lambertseter, unntatt en gjeng SS-soldater og befal og noen gestapister, som søkte tilflukt i ”Lager Nordstrand” og drakk seg fulle på brennevin fra en romslig lagerbeholdning og lagde litt bråk. 

Det finnes ingen fysiske krigsminner på Lambertseter, bare en demontert og gjenoppført offisersmesse som når står i Oberst Rodes vei 19.

Møtet var meget godt besøkt. Flere måtte stå, og salget av årbøker gikk over all forventning.