Rusletur på Malmøya

Roald Øyen peker opp mot et av Ferdinand Ankers hus på Malmøya.

Roald Øyen peker opp mot et av Ferdinand Ankers hus på Malmøya.

12. mai hadde historielaget rusletur på Malmøya med den kjente øyboer, Roald Øyen. Mer enn 50 deltakere fant veien dit.

Malmøya som var kirkegods i 500 år, var lenge sparsomt befolket. Så sent som i 1801 var det 2 husholdninger på øya. Inntektsgrunnlaget for disse var fiske. I 1815 startet Gabriel Hetting bygging av sin sommereiendom «Hovedbølet» på Malmøya. Den ble innledningen til en rekke sommerboliger for Christianias borgere.

Malmøya har mye kalkstein. I første halvdel av 1800-tallet var sement et nytt bygningsmateriale. 

Utvinning av kalkstein, en viktig komponent i sement, ble igangsatt på øya. En av initiativtakerne var Frants Lindstow, arkitekten for Det Kongelige Slott. Industrihistorien med utvinning av kalk og kalkbrenning varte ikke så mange år, og var helt slutt i 1883.  Da begynte for alvor utparsellering av tomter.

Inntil 1965 var båt eneste adkomstmulighet til Malmøya. Fergen var en enkelt innretning med plass til maksimum 2 biler. Den ble trukket med trosse over sundet fra Ormøya og var selvsagt avhengig av at fergemannen var til stede. 

Rusleturen begynte ved det gamle fergeleiet. Roald Øyen fortalte muntre historier om hvordan man innrettet seg når fergen gikk, og ikke minst hvordan man kom seg hjem til Malmøya når fergen ikke gikk. Vi gikk videre til et utsiktspunkt hvor vi så over til mange av de andre øyene i fjorden. Underveis passerte vi huset «Furustul» bygd i 1881. Fra 1912 til 1937 var eieren Norsk pleiestiftelse for småbørn. Hele sommeren bodde 20 – 30 barn der. Mange av disse led av sykdommen scrufulose – en forholdsvis godartet lungesykdom som rammet barn og unge.  

På vestsiden av øya kom vi til gamle eiendommer med sommerhus som for lengst var blitt helårsboliger. Folketellingen i 1930 viste 8 registrerte helårsboliger på øya med 40 bosatte. I 1948 bodde det ca. 250 på Malmøya og Malmøykalven. Boligmangelen etter krigen var noe av årsaken til økningen. Et sommerhus til vinterbruk var ikke enkelt. Det manglet vann og var kaldt. Roald Øyen fortalte at vannhenting ved øyas få vannposter var en av oppgavene for de litt større barna. Dessuten måtte det skaffes brensel, og måking av veiene måtte ordnes.

Vi passerte eiendommen «Frydenlund» hvor Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i 1933 startet Arbeiderhøyskolen. Det var mange blant arbeiderbevegelsens tillitsvalgte som fikk sin opplæring der. 

Foreleserne kom både fra det faglige og politiske miljøet innenlands og utenlands. Den da 19 år gamle tyske emigranten Willy Brandt holdt faktisk sitt første politiske foredrag der.

Vår vandring brakte oss over til østsiden av øya hvor vi så Hettings «Hovedbølet» for så å avslutte på eiendommen Villa Gräplang. Der ble vi ønsket velkommen av eieren Cecilie Kaltenborn som fortalte hvordan de hadde funnet en levemåte i et verneverdig hus og med Byantikvaren som vakthund  overfor alt de foretok seg. Huset var en opplevelse, og det var en fornøyd deltakergruppe som kunne takke Roald Øyen og Cecilie Kaltenborn for en fin innføring i Malmøyas historie fram til 2014. 

Referent/Anne Marie