Historisk rusletur på Ulvøya

1. Ulvøybroen

Over 80 personer hadde møtte frem til rusleturen som dessverre foregikk i litt duskregn. Heldigvis hadde et av styremedlemmene i Ulvøya Vel kjøpt inn en kraftig megafon som reddet dagen.

Turen startet med et sitat fra Stig Pettersons bok   ”Jeg nekter” fra 2012 (handling fra 2006): 

«Jeg kjørte i litt under 60 langs Mosseveien helt fram til hengebrua som binder Ulvøya til fatslandet. Det var fortsatt ingen trafikk. Jeg trilla over brua som duva litt under meg, en fin følelse, som dekket på en båt, jeg likte den følelsen. Jeg parkerte i lomma rett til høyre for veien på den andre sida, i svingen der, og lente meg bakover i setet og lukka øynene og ble sittende og vente……

… Flere av de faste sto allerede langs rekkverket, de hadde stått her i ti år eller mer.. Jeg var den neste nye på kanskje like mange år.»  


Ulvøybroen markerer ikke bare et geografisk skille, men også et historisk skille. Før broen ble bygget bodde det to grener av Kristoffersen-familien på øya – begge familier fiskere i mange generasjoner.

I 1924 kjøpte Kristoffer Gjølberg på Munkerud gård Ulvøya og finansierte selv byggingen av hengebroen. Broen sto ferdig i 1928 og var bygget av Ruud mekansike verksted. Broen kostet i 1928 250.000 kr – noe som i dag tilsvarer ca. 7 mill.kroner. Ved åpningen av broen fikk Gjølberg i gave av Ruud mekaniske verksted en spasserstokk med sølvhåndtak som sønnesønnen Lars Erik Gjølberg hadde tatt med seg, og ikke bare det: Sønnen fikk også en mindre stokk!

Stein fortalte litt om hva broen hadde betydd for den oppvoksende generasjon på øya - både som manndomsprøve og marerittopplevelser.

2. Ulvøya i forhistorisk tid

Vargveien

På midten av 50-tallet fant skoleeleven Arne Torjusen en steinalderøks i skråningen på øyas nordvestside. Øksen er ca. 5000 år gammel og kan ha vært brukt av jgere som holdt til på fastlandssiden. Arkeologer har funnet restene av en slags ”øksefabrikk” s/Gjersjøen. Vargveien er oppkalt efter øyas navn, men hvorfor dette navnet vites ikke.

Eiere av Øya / historisk

Håkon V Magnusson gjorde Oslo til landets hovedstad i 1299. Riksråd, baron Guttorm Gydasson, eide store landområder i Akershus og på Romerike, Da han døde ga enken, Fru Jarterud Ormsdotter, Malmøya og Malmøykalven til Mariakirken. Håkon V’s datter, Ingeborg, ga noe senere fiskerettighetene i Bundefjorden til kirken - herunder Ulvøya.

”Ulvøen” er ikke nevnt i papirer før på 1600-tallet.

Efter reformasjonen ble Ulvøya krongods og beboerne leietagere. I et dokument fra 1758 ligger ”Ulvøen Gods” under Agger Provsti og bygsling av grunn ble betalt med et fiskemåltid i månden!

3. Beboerne på Ulvøya

Vargveien 6

I 1840 får fisker Andreas Andreassen kjøpt øya for 200 spesidaler og 60 skilling til fattigkassen. Resten av slektshistorien fikk vi  av 12.generasjon rett linje mann , Kristoffer Kristoffersen!

Hvor bodde familien først? Det eldste huset på  øya ligger på sydvestsidensiden ”Ulvehiet” og mye tyder på at Kristoffers forfedre levde her, Papirene forteller:

Da 3. generasjon Børre Christoffersen i 1759 selger huset til sin sønn Søren står det:

«Jeg underskriver og bekreftede Børre Kristoffersen boende på Ulvøen beliggende i Aggers Præstegield kiendes og hermed for alle vitterlig giør, at jeg haver tillige med min kiere Hustru Marie Kristoffersdatters ja og samtykke, solgt skiødet og avhandet som ieg og ved dette mit Brevs kraft, fra mig og mine arvinger, aldeles selger, skiøder og avhænder til min søn Søren Børresen, hans kvinde Anne Karlsdatter, deres arvinger nemlig de husbygninger mig haver været tilhørende, som er bestaaende på Ulvøen på Godset under Kristiania Provsti, som er en stue med kammers og en liten boe under et tag, en lade og vedskiul under et tag, en love, et fiøs og et svinehuus, som det nu befinnes at være i stand efter vores imelloem værende og sluttede accord den summa 50 dr. siger 50 dr som han mig i Contant betalt haver.»

Folketelling i 1801 (ett hus)

* Andreas Sørensen, husbonde, 59år,gift 1.gang,garnfiske,

* Anne Margrethe Sørensdatter, hans hustru 51 år.

* Børn:
- Torer A  27 år matros
- Kristoffer  25år
- Karl 15 år
- Andreas 13 år
- Anne Maria 11 år
- Kristian Fredrik 9 år
- Jørgen 8 år
- Anne Sørensdatter, deres sønns datter, 2år

* Søren Børresen, mannens far, 85år, enkemann første gang

* Maria Jensdatter, 54 år, enke første gang

* Hans Hansen, losjerende, 39år, ugift,loddfisker

* Kittil Kittelsen.losjerende, 30 år, ugift, loddfisker

6.generasjon heter Andreas Andreasen og er født i 1788 og får i 1840 kjøpt Ulvøya for 200 spesidaler + 60 shilling ( ¼ %) tilfattigkassen. Kaller seg nå Andreas Ulvøen. Andreas gir i 1844 bort et stykke av øya til sin sønn Hans og vi må anta at det andre huset på øya ble bygget da («Syd-huset») som lå på odden vest for Sydstranda.

I folketellingen fra 1865 opereres det med 2 hus på øya og Hans med familie bor i det nye syd-huset. ( leiet ut?) Hans går konkurs ( kausjon?) og må selge Ulvøya i 1873 til Ludvig Dybwad – bror til bokhandler Jacob Dybwad.

Andreas Ulvøens sønnesønn, Kristoffer (1833) får 5 barn. Den eldste (Amalie 1857) er farmor til fisker Asbjørn. (1916) De beholder Kristoffersennavnet fordi hun gifter seg med Nils Hermann Kristoffersen fra Nesodden!

Stein fortalte så en anekdote om Asbjørn fra siste krig.

Amalies eldste bror, Sigurd, er vår Kristoffers oldefar. De bodde da på Malmøya, men sønnen Kristoffer flyttet senere inn i Syd-huset. I 1928 bygget han her ved broen, og i 1935 brant Sydhuset og et av husene på tomten ble den senere ”Strandhytta” som betø mye som samlingslokale for øyas innbyggere under krigen.

Amatørfilmen : «Mordet i Strandhytta» fra 1944 som ble vist som en avslutning på turen viser dette.

Ulvøya som spekulasjonsobjekt

I 1899 dør Ludwig Dybwad og øya blir et spekuslasjonsobjekt inntil Gjølberg kjøper i 1924. I denne perioden er Kristoffer Kristoffersen vaktmann på øya.

I 1912 skriver Øvre Frich den fjerde  boken i kriminalserien om Dr.Jonas Fjeld: «De sorte gribber».

Her heter det:

«I det Arkipelagus av holmer og skjær som finnes utenfor Oslo eastend ligger en liten skogkledd ø med fine avrundede konturer. Det er Ulvøya.

Ved et tilfeldig lune av skjebnen var denne vakre ø blitt spart for bebyggelse. Men ingen kunne være trygg på at øyas eier elsker roerne…

Det fantes et hus eller to, men de lå godt gjemt på sydsiden, solte seg i   ensomheten og nød Bunnefjordens friskhet. Et lite trangt sund skilte den fra Nordstrand, rett i nord lyste det i Bekkelagets hus og haver, og i sydvest ser man malmøyas hvite villarekker. Det er ikke mange folk på Ulvøya. Lørdagspøbelen hadde liksom en viss respekt for dens bratte skogssider og den smule villhet og bortgjemt hemmelighetsfullhet som formodentlig har vært faddere den gang da øya fikk sitt navn har dannet en usynelig…

Roerne elsket imidlertid Ulvøya.»

4. Kalkbruddet (Måkeveien 2)

Slottsintendant Frants Linstow giftet seg i 1827 med enken efter Gabriel Hetting som eide Malmøya. Linstow er mest kjent som slottets arkitekt. I 1837 var han på studietur i utlandet og lærte å lage såkalt Portlandsement.

Kalkstenen på øyene i Bunnefjorden var vel egnet til denne produksjonen. I 1840 begynte byggingen av en sementfabrikk på Malmøya.Samtidig inngår Andreas på Ulvøya en avtale med skolelærer E.Bottolfsen om å bygge kalkbrenneri på Ulvøy.

 Steinbruddet var her i Måkeveien 2. Det er aldri skrevet noe om noen kalkovn her på øya, men her kan både Kridtoffer  og Bjørn G.Johansen fortelle at de har sett kalkovenen som egentlig skulle vært bevart men som kjøperen av Måkeveien 2 lot rive da han byggetr hus her i 50-årene.

5. Hvem bygget på Ulvøya i 30-årene? (Måkeveien)

De fleste husene på sjøsiden av Måkeveien ble bygget før krigen. På oversiden av veien var det bare skog helt ned til Sydstranda. Gjennomgang av hvem som bygget viste at det slett ikke var kapitalsterke personer som var pionerene. Gjølberg la i sin tid ut ca. 100 tomter. Langt fra alle ble solgt de første 20 årene. En oversikt over antall hus på øya viste dette.

6. Sjeldne planter

Måkeveien 14

Her orienterte Stein om øyas geologi. De sedimentære lagene fra sillurtiden inneholder mye kalk. Kombinert med at øyene i indre oslofjord har den høyeste gjennomsnittlige temperaturen i juni-juli i hele Skandinavia har dette skapt vokstmuligheter for en rekke sjeldne planter. Speisielt er Dvergtistelen som bare finnes ett sted i Norge og er således landets aller sjeldneste plante – og det er på noen kvadratmeter karrig kalkgrunnn her i Måkeveien 18. Vi var heldige og fikk se en plante som var i blomst.

Her i Måkevein 14 står også den eneste gjennværende av mange telefonstolper med en plattform på toppen. Denne ble under krigen brukt av motstandsbevegelsen for å avlytte nazistene på øya.

7. Pans vei

Pans vei er den eneste veien på øya som ikke har et maritimt navn- med ett unntak: Vargveien. Kan det være at Pans vei fikk navnet fordi denne veien helt frem til 50-tallet var en ensom skogsvei med bare ett hus der veien sluttet? En av deltagerne påsto at veien var oppkalt efter farens hund! De andre veinavnene på øya er: Måkeveien, Fiskekroken, Blåskjellveien, Fjordveien, Hummerkloa.

Her i Pans vei kjøpte Håkon Lie og Aase Liones i 60-årene tomter av kommunen som var planlagt til barnehave og eldreboliger. Rolf Jensen orienterte om den kjente arkitekten Knut Knutsen som tegnet de to husene. Professor Rune Slagstad ga så en kort gjennomgang av Håkon Lies liv og hans bidrag til norsk arbeiderbevegelse.

Tidligere formann i Ulvøya Vel, Petter Vogt, orienterte om eldreboligene som er oppført på hjørnet av Pans vei og Vargveien.

8. «Krysset»

Krysset er siden krigen  øyas sentrum. Her ligger butikken og her snur bussen. Interessant er det å merke seg at i dag heter det ”på krysset” mens de første årene het det ”i krysset”. Forklaringen fikk vi da vi så en amatørfilm fra 1944 der krysset bare er et veikryss – mens det i dag er en plass der barna i 50-60 årene vippet pinne og slo ball.

De første årene var det dampskipsbryggen som var sentrum. Rolf Jensen orienterte om øya som ble totalplanlagt da Gjølberg kjøpte øya i 1924 og broen sto ferdig i 1928. Veier var anlagt, og vann og strøm til ca. 100 tomter sto ferdig.

Det var til og med totalplanlagt hvordan bebyggelsen kunne være og hvilke stilarter! Dette tema vil Jensen jobbe videre med som en artikkel til historielagets årsskrift. Jens von Hirsch
hadde med plantegningene fra 1924 som hans morfar hadde laget.

9. Krig

Vargveien 19

Øyas eldste innbygger, Arvid Hansen (84 år) er født i dette huset og kunne fortelle fra sin oppvekst og da han som 14-åring var avisbud under krigen. Huset var kvartalets «alarmplass», dvs, tilfluktsrom. Arvid hadde tatt vare på utstyr  fra tilfluktsrommet og opprop fra krigen. Han kunne fortelle om stornazisten Knut Fiane som bodde i Fjordveien. Fiane ble likvidert høsten 1944 av Milorg efter ordre fra London. Naboen til Fiane var kjøpmannens datter, Agnes Larsen på 22 år som var agent for Secret Service i England. Hun var utdannet telegrafist og sendte sine rapporter fra en liten fjellhylle under «Utsikten».

Arvid Hansen sitter på så mye originalmateriale fra krigen at historielaget bør gjennomføre et intervju med ham.

Arvid viste oss også at de første husene på øya hadde innlagt både ferskvann og saltvann: Saltvann til badet og ferskvann til kjøkkenet!

10. Norges første billøp

Landets første billøp ble arrangert vinteren 1912 på fjordisen mellom Ulvøya og Nordstrand bad. Over 60 automobiler deltok og vel 10.000 møtte opp på isen!

Det ble et fullstendig kaos og 5 politifolk klarte ikke å stagge massene. En isbryter hadde laget en råk så banen måtte forkortes fra 18 km til 8 km. Vann fra råken gjorde at banen ble glatt og en person ble skadet.

Veteranbileieren  Bjørn Georg Johansen på «Krysset» viste oss en Ford fra den gang.

11. «Ulvehiet»

I enden av vargveien rett overfor Dampskipsbryggen ligger Ulvøyas eldste hus, ”Ulvehiet”. Det nåværende huset er fra ca. 1750, men Kristoffersenfamilien har bodd her siden Tosten Tostensen kom hit på begynenlsen av 1600-tallet. Fortsatt er huset i familiens eie!

I begynneslen av 1870-årene ble øya solgt til Ludvig Dybwad, bror av bokhandler Jacob Dybwad. Ludvigs nevø skriver: 

«Øya var tett bevokst, men hadde noen store åpne engstykker, som han gjerne ville pryde med en rand av kastanjetrær.Nå hadde vi på Uranienborg en overdådig rikdom av kastanjer og jeg sanket da en velig masse av utsøkte eksemplarer…»

I dag står det bare ett tre igjen her nede ved Dampskipsbryggen.

Den naturlige skogen her på øya er såkalt kalkfuruskog, - små hardvokste furutrær. Ulvøya Vel prøver å begrense hugsten.

12. Dampskipsbryggen

Allerede fra 1867 hadde det gått små dampbåter fra Palébryggen til «nybyggerstrøket Ormøen». Malmøya fikk fast anløp i 1876 men på  Ulvøya bodde det baer to familier så  båten hadde ikke faste anløp, men den  kunne komme innom ved anrop. Hvis det var passasjerer til det ”Nordre huset” tutet båten en gang og var det til det søndre tutet den to ganger. Først da broen kom i 1928 ble det faset anløp. Men «pappabåetenes» historie var på hell og under krigen ble trafikkgrunnlaget dårligere og i 1946.

13. Sydstranda

Hoverdbølets innehaver Gjølberg Sydstranda selv og hadde planer om badehotell. Tomteeierne hevdet at de var forespeilet dette som fellesområde.

I 1933 fikk Ulvøy Vel kjøpt stranden for 101.000 kr efter trussel fra Aker kommune om å ekspropiere.

På Sydstranden og rundt omkring i en del private haver står en hel del miner fra 1.verdenskrig. Vi som vokste opp der trodde at de var drevet i land, men sønnesønn til Gjølberg kunne fortelle at farfaren kjøpte flere hundre slike for å lage flytebro!

For ca. 15 år siden oppdaget noen dykkere hundrevis av slike miner på bunnen utenfor Sydstranden. Marinens sikkerhetsavdeling ble varslet og området avsperret inntil Gjølberg jr. kunne fortelle at dette bare var skrot!

14. «Syden»

Velhuset på Ulvøya sto ferdig i 1956. Før dette – og særlig under krigen var ”Strandhytta” øyas forsamlingslokale. Denne lå omtrent der ”Sydhuset” sto inntil 1935 . vandringen ble avsluttet her på velhuset med kaker og kaffe og fremvisningen av amatørfilmen ” Mordet i Strandhytta” fra 1944. Sverre samuelsen som er sønn til filmskaperen viste filmen.Hver 17.mai efter folketoget fikk vi se denne filmen som også gir et godt tidsboldet av øya.

Her på «Syden» ble det også nevnt litt om alle aktivitene som har vært og de somfortsatt gjennomføres på Ulvøya:

* Bridgeklubben «Over the Bridge»

* Bundefjorden Seilforening

* Ulvøya tennisklubb

* «Ulvøya rundt» (svømming) som ble stoppet i 1956 men gjennopptatt i år!

* Idrettsforeningen «Varg»