Stubljan – herregården og hageanlegget

Det var et meget god oppmøte på Nordstrandhuset da hele fire innledere 23. februar 2015 belyste Stubljans glansdager og hva som ennå minner om 1700-tallets praktanlegg. Professor John Peter Collett kåserte om Christianias rike og mektige handelspatrisiat på 1700-tallet. En av de rikeste og mest toneangivende i det selskap var Peder Holter som hadde fått bygd treslottet på Stubljan til sommerbolig for seg og sine. I 1771 giftet han seg med Maren Juel, og til denne begivenhet hadde byens beste borgere fått gravert 24 Nøstetangen-glass som en storslått gave til brudeparet. Pensjonert konservator Randi Gaustad beskrev motivene på glassene. Så godt som alle skildrer viktige industrier der patrisierne var eiere, handelsmenn og redere.

Fra 1799 benyttet Maren Juels niese Gjertrud Juel og hennes mann Lars Ingier Stubljan som sommersted, og Ljansgodset kom under Ingier til å ekspandere og eie det meste av dagens Oppegård kommune. Hovedhuset brant ned til grunnen i 1913, så i dag er det bare grunnmuren tilbake av den prektige herregården. Men ennå ligger deler av hageanlegget ned mot sjøen. Guri Vallvik Håbjørg satte  det barokke hageanlegget inn i en europeisk sammenheng, mens Anette Lunde Saastad viste en interessert forsamling hva som kan vitaliseres av hagenl med den lille paviljongen ut mot bukta. Hun har levert en masteroppgave på Ås om hageanlegget på Stubljan, et velbegrunnet innlegg for en fornyet satsing på dette området som en gang var Østkantens Bogstad.