«Skolene i vårt distrikt» og «Skolegang i en ulvetid»

Lambertseter skole. Foto: Wikimedia Commons

Lambertseter skole. Foto: Wikimedia Commons

19.10.15  Møte i Nordstrandhuset: «Skolene i vårt distrikt» og «Skolegang i en ulvetid»

Nærmere 50 personer møtte frem,  et engasjert og interessert publikum med  mange spørsmål og kommentarer etter innleggene. 

Jan Ljøner, rektor ved Kongshavn vgs, tidligere Nordstrand, viste hvordan ut- og nedbygging av skolene selvsagt hang sammen med  befolkningsvekst og –nedgang, men også med samfunnets syn på utdanning. Dette siste stod sterkt i vår egn, her var vi tidlig ute med høyere utdanning.  I 1939 fantes 20 gymnas i Norge, og to av dem befant seg i vårt distrikt, pluss Teisen Gymnas litt lenger øst. Middelskole hadde vi alt fra 1889.

Barneskolene var særlig belastet i etterkrigstiden, med de store barnekullene.  Tidlig på 60-tallet  begynte opp til 10 1.klasser hver høst på Lambertseter skole.  Lærerværelse og håndarbeidssal ble lagt til Lambertseter gård, for alle rom på skolen trengtes til undervisning. Tre klasser måtte dele klasserom.  Skoledagen ble da delt i tre tidsbolker.  Også på realskolene måtte 1.-klassene gå på «ettermiddagsskole.»

Etter skolereformen i 1959 kommer ungdomsskolene. Vi får Nordseter i 1968, og Brannfjell i 1973.

I 1976 krever loven om videregående opplæring at yrkesskoler og gymnas skal slås sammen. Gymnas-navnet blir også borte, nå heter det «videregående skole» Dette falt ikke i god jord på Nordstrand, som mislikte det nye navnet,  og  gjerne ville beholde den rene teoriskolen. Det var ønske om å skifte navn, bl.a. til «Agnes Thorsens skole»   Dette ble imidlertid aldri noe av. 

Utover på 1970- og 80-tallet falt størrelsen på barnekullene, og nå ble skoler nedlagt.  Men utover på 1990-tallet øker innflyttingen til Oslo, dels  grunnet innvandring, og gir nytt behov for skoleplasser. 

Karlsrud skole gjenåpnes. Kastellet skole står ferdig i 2003.

Nå som Nordstrand gymnas eller vgs er flyttet til gamle Sjømannsskolen, og Holtet gymnas for lengst er nedlagt, er den høyere utdanningen best tilgjengelig utenfor distriktet. Det blir som i gamle dager: 

Gymnasiastene drar til byen.

Tor Wisløff: Utdrag fra «Skolegang i en ulvetid». Egentlig laget for skoleelever.

Vi fikk høre om rasjoneringskort og blendingsgardiner, svenskesuppe og  lysmaster.  Vi så bilder fra strøkets hager, hvor man både dyrket grønnsaker og holdt seg med kaniner og griser. Vi så også en kolonne med svære tanks rullende langs en smal Oberst Rodes vei. Skolene ble okkupert , og klassene delt i to. Undervisningen gikk nå på omgang i private hjem. Da gjaldt det å ha stort spisebord!  De hadde jo heller ingen tavle. Etter hvert ble undervisningen lagt til institusjoner, som f.eks. Døvehjemmet. Vi fikk ellers se flere lokale bilder og ett spesielt morsomt  som viste Nordstrandveien full av folk på ski! Det fantes jo ikke biler, og det var mye snø disse årene.

EN