På rusletur i sporet etter Smaalensbanen

Den første av Historielagets rusleturer denne våren startet i vakkert vær med frisk bris på Holmlia, litt sør for stasjonen, og hadde samlet 28 deltakere. Odd Fjeldstad, en av lagets jernbaneentusiaster, skulle vise gruppen den opprinnelige traseen til Smaalensbanen som gikk vest for den nåværende og krysset Liadalen over en gigantisk viadukt. Banen ble innviet i 1879 på den tiden da våre politikere ikke bare snakket om jernbaneutbygging, men også fortløpende gjennomførte en rekke store prosjekter. Fjeldstad betegnet tiden mellom 1851 og 1883 for «jernbanens tidsalder». Bare i løpet av året 1877 ble det åpnet 175 km ny bane! Og alle banene ble anlagt uten maskiner, men utelukkende ved hjelp av rå, menneskelig arbeidskraft. For en prestasjon!

Til tross for den store utbyggingen som gjennom de senere tiår har funnet sted på Holmlia, kunne Fjeldstad vise skjæringer og fyllinger som var fortsatt var synlige og stammet fra den opprinnelige traseen. Særlig tydelig var skjæringen som nå heter ”Gamlelinja” og er omgjort til en gang/sykkelvei. Og fyllingen videre nordover mot Liadalen er blitt en hyggelig turvei omgitt av tett skog. Den gangen det var jernbanetrasé, var skogen kortvokst og glissen slik at de reisende hadde strålende utsikt mot Ljansgodset, Bundefjorden og innseilingen til Oslo. 
Veien stoppet ved brokaret til Ljansviadukten. Det står som et minnesmerke over dristig ingeniørkunst og var 235 m lang. Den var anlagt i en stor bue, ble holdt oppe av seks støpejernspilarer med syv spenn, og hadde en høyde på 35 m over dalbunnen. Togene kjørte alltid over broen med sterkt redusert hastighet, ikke minst fordi den svaiet, noe som skapte engstelse hos passasjerene. Det er blitt sagt at den svenske ingeniøren som hadde konstruert broen, hengte seg oppe i skogen den dagen da det første ordinære toget reiste over, men det er ikke tilfellet. Han forsatte i mange år som brokonstruktør.

Atskillig farligere var nok kruttverket som lå rett under broen. Og frykten var velbegrunnet. I 1884 gikk hele kruttverket og boligen til kruttverksjef Frølich i luften med et brak som angivelig ble hørt fra Klemetsrud til Skedsmo og Slemmestad. To personer omkom og hele kruttverket var slettet med jorden. Det ble fortalt at deler av møblene til Frølich hang i de omkringliggende trær.
Traseen ble lagt om via Hauketo stasjon, og broen ble revet i 1929.

Her sluttet også vandringen. En takk til Odd Fjeldstad for en meget godt planlagt og gjennomført tur der deltakerne lærte meget om en interessant del av jernbanehistorien i vårt område.