August 2011: Rusletur på Bjørndal – bondegårder som ble boligfelt

bjorndal.JPG

Den 22. august 2011 arrangerte SAH en rusletur på Bjørndal, til gamle gårdbruk og moderne boligområder. Guide var Lars Alldén som har bodd på Seterbråten og forsket på områdets historie. Noen og tretti møtte fram på tunet til Slime gård som nå er i bruk som barnehage. På gammel jordbruksmark ligger det nå butikker, barnehage og mange nye boliger, men ennå kan våningshuset på Slime fortelle om den gang da familien Taranrød drev en gård med husdyr, potet- og kornproduksjon fra 1920 til 1962. I 1962 kjøpte Oslo kommune denne gården og andre bruk i nærheten og begynte planleggingen av den nye boligbyen som fikk navnet Bjørndal etter den største gården. Det meste av Bjørndalsområdet ligger på gården Slimes gamle grunn. 

Sir Undal som bor på det moderne Bjørndal, fortalte om utbyggingen i 1980-årene. Deltakerne gikk så over åsen til det best bevarte småbruket, Seterbråten. Da det var en husmannsplass, ble den stundom kalt ”Skomagerhytten”. I likhet med det nå forsvunne Meklenborg lå plassen under Bjørndal. På Meklenborgs marker ligger det nå boliger, idrettsanlegg og turløyper, men alle husene er revet.

På Seterbråten var våningshuset, bygd like etter 1909, nå ubebodd og igjenbommet med lemmer, men tømmerlåven står ennå. Byantikvaren har i sin rapport om verneverdige gårder i Aker merket seg Seterbråten der det ble holdt husdyr til ca 1958. Det arbeides nå med å finne en fornuftig bruk av gården som er blitt liggende igjen mellom brede veier og store villaer. På tunet fortalte Siri om det grøtfondet som Seterbråtens siste private eier hadde testamentert sin formue til, en historie om kostholdsråd og søskenkrangel om arv.

Også før byggeplanene kom, var det blitt bygd en god del enkelthus i området. Et av dem, Sommerro, ble overtatt av tibetanske munker som her oppe har skapt et buddhistisk senter og bygd en ”stupa”. De som ruslet forbi Sommerro kunne se hvor langt man var kommet med å bygge et nytt stort senter. Litt nordenfor lå også Seterbråten skole. 

De fleste deltakerne tok seg med litt strev langs de gjengrodde jordene til tunet på Bjørndal gård. Der fikk vi – mens myggen surret og augustmørket senket seg – høre om gårdens historie fra middelalderen fram til Oslo kommune overtok den i 1962. I første halvdel av 1900-tallet hadde Bjørndal store kubesetninger og egne melkeutsalg i Gamlebyen og på Nordstrand. I andre halvdel av forrige århundre ble det produsert korn og på låven ble det reparert biler. Korndyrkingen opphørte for noen år siden, og nå har krattskog og ugress bredt seg på jordene. 

På Bjørndal bor det over 7000, det er bygd flere barnehager og skoler i området, men planene om en forlengelse av Mortensrudbanen til Bjørndal er visst lagt i en skuff. Det nyeste tilskuddet til Bjørndalområdet er den store Bjørnholtskolen, som både rommer ungdomsskole og videregående, bibliotek og idrettshall.