Oktober 2014: Hvem var husmannsfolket på Lamertseter?

Ivar Sekne kåserer og viser bilder. SAH-formann Lars Alldén følger nøye med. (foto: Kai Adelsøn)

Ivar Sekne kåserer og viser bilder. SAH-formann Lars Alldén følger nøye med. (foto: Kai Adelsøn)

Hvem var husmannsfolket på Lambertseter?

Det var kamp om stolene og til og med ståplassene da historielaget sammen med Foreningen for Lambertseter gård arrangerte møte om husmannsfolket på Lambertseter onsdag 15. oktober. Noen måtte snu i døra, så stuvende fullt av folk var det. Folk ville vite om hvem husmannsfolket var, hvordan de levde og hvor plassene lå.

Det fikk de vite denne oktoberkvelden av kåsøren og lokalhistorikeren Ivar Sekne, som fortalte og viste bilder fra plassene og av husmannsfolket. I storstua og brunstua satt blant andre etterkommere etter husmannsslektene og nikket bekreftende til historiene, men ga også korrigerende kommentarer når Sekne synset litt for mye om ting han ikke visste alt om. Det gjorde kvelden enda bedre.

Livsprosjekt

Sekne blir aldri lei av å fortelle historier om og fra Lambertseter, det er hans livsprosjekt, sier han. Han ble veldig inspirert da han så trengselen ved bordene. Noen måtte nøye seg med å stå.

Ledsaget av bilder fra plassene og ikke minst av menneskene på plassene, dro han forsamlingen gjennom husmannsfolkets liv og levnet på Bakkerud, Kolsrud, Enden, Seterbråten, Lurhølet, Dalen og Ødegården. Det var et liv i nøysomhet, trangboddhet og fysisk slit. Det var sterke folk som levde på disse plassene, som lå i utkanten av Lambertseter, der jorda var skrinnest og utkommet dårligst. Husmennene måtte ofte drive et håndverk for å overleve. De mange barna som ble født på disse plassene, ble arbeidskraft allerede i 7-8-års-alderen.

Husmenn var det på Lambertseter fra 1700-tallet. De eldste plassene var Kolsrud, Bakkerud og Lurhølet, som lå der Munkerudkleiva 24 ligger nå. Helt frem til like før krigen var husmannsfolket den største befolkningsgruppen på Lambertseter. I flere generasjoner giftet mange seg med hverandre. Den første husmannen ble registrert i 1711: Børge Amundssøn. Den siste var Sigvart Svenningsen på Bakkerud, som døde i 1944. Han var både smed, hjulmaker og bygningsarbeider. I 1921 var han med på å bygge det hvite huset som ligger like ved Ungdomssenteret, nær masteområdet. Det ble ny gårdsarbeiderbolig, senere bolig for vaktmesteren for mastene og kringkastingsstasjonen, nå et kurssenter drevet av kommunen. Et solid hus med røtter i Lambertseters historie. Mange fra Svenningsen-slekta, som er meget tallrik, var å se rundt bordene denne kvelden. Sigvarts sønnesønn Svein Svenningsen overrakte denne kvelden gården et maleri av Bakkerud og et stort foto av nordre del av Lambertseter, tatt fra en av mastene i 1938. Disse skal henges opp i den nye ”museumskroken” i 2. etasje som er under utvikling og skal etter planen åpnes med pauker og basuner en gang rundt jul.