Holmliahistorie - referat.

Referat fra medlemsmøtet på Holmlia 28. september 2020.

SØNDRE AKER HISTORIELAG 28.09.2020.

Marius Park Pedersen fra Holmliahistorie.no     Arnfinn Nygaard, forfatter av «Om Holmlias historie»

Det var fullt hus i lokalene i Holmlia Kirke, 70 personer var møtt frem til en spennende kveld om Holmlias historie. Arnfinn Nygaard fortalte om Holmlias gårder og småbruk og livet her i gamle dager, og Marius Park Pedersen presenterte oss for digitale kart med imponerende egenskaper: Ved å legge gammelt og nytt kart oppå hverandre ble vi vitne til den gradvise endringen opp gjennom årene. Vi så med egne øyne hvordan forandringen skjedde. Man kan også legge to kart ved siden av hverandre og skyve en spake fra det ene til det andre, og i eget tempo beskue endringene. Dette gjorde inntrykk på tilskuerne, og Park Pedersen hadde laget kart for mange områder på Holmlia. Ved å gå inn på Holmliahistorie.no kan man selv finne disse kartene og studere forandringene som så tydelig trer frem, på en måte som er ny for mange, og veldig virkningsfull.
Da Arnfinn Nygaard skrev boken «Om Holmlias historie» i 1990, snakket han med gamle mennesker som fremdeles levde. Mange kunne bidra, og de fleste husket personer og steder som ble borte da myndighetene bestemte at det gamle Holmlia måtte vike for en storstilet utbygging til drabantby. Selve navnet Holmlia stammer fra 1932, da Østfoldbanen besluttet å lage et stoppested her. Navnet Holm, etter gården, var opptatt, så man la til Lia etter husmannsplassen med samme navn.
De eldste gårdene er Holm og Aas (i dag Ås). Den første personen man hører om fra Holmlia er Bjørn Bonde fra Aas, som fikk bot for å ha hugd i kongens skog. En annen er Halvor fra Holm, som vi vet om fordi han donerte gave til Bålerud kirke. Etter Svartedauden ble Holm og Aas ødegårder. De nevnes ikke av biskop Jens Nilssøn som i 1594 dro over Ljabro og Lusetjern. Gjenreisningen av gårdene ga mange oppsittere, de drev gården og betalte leie. Aas ble krongods på 1500-tallet. Først på begynn- elsen av 1700-tallet ble gårdene overtatt av selveiende bønder. I 1849 ble Nordre Aas skilt ut fra Aas gård. De siste som drev gården var familien Finstad. På tomten lå både en plastfabrikk og en gips- og ballongfabrikk, som mange nok fremdeles husker. Gipsfabrikken, Figur Kunst AS, produserte bl.a. Televimsen, kjent fra tv. Søndre Ås er i dag gård og miljøsenter. Gården og store deler av eiendom-men ble spart under utbyggingen, og fortsatt drevet som gård. Arve Bergland og familien har gjort en stor innsats for å bevare dette fine stedet. Blant flere familier som tidligere holdt til der kan nevnes Orderud. Holm gård er borte, bare syrinene viser at det har ligget hus og hage der, i krysset Holmlia- veien og Rosenholmveien. I dag er det industribygg på tomten. Folk som Nygaard snakket med for 30 år siden husket fremdeles den vennlige Ekanger som drev gården til 1928. Den siste eieren var Thide- mansen, som det går mange historier om. Han var like mye forretningsmann og ingeniør som bonde.
Arnfinn Nygaard fortalt også om husmannsplassene på Holmlia: Lia, Rosenholm, Skovbakken, Ravnåsen, Rydningen og Asperud. Lia lå omtrent der togstasjonen ligger i dag. Her drev Mor Lia med igler og blodtapping. På Rosenholm kan man fremdeles se ruiner fra uthuset, bolighuset lå midt i dagens Rosenholmvei, og brant i 1950. Folkene på Skovbakken startet et firma som hentet og tømte do-bøtter, som ble fin jord og etter hvert gartneri. På Ravnåsen var det mye liv og privat ølservering, her bodde mange rallare på 1920-tallet. I 1960-årene lå det her en minkfarm. Rydningen eller Rønningen lå akkurat der man kjører av fra Holmliaveien mot Hauketo. Fremdeles blomstrer epletrærne i det som var hagen! Asperud lå i lia opp fra Hauketo stasjon, litt ovenfor gamle Hauketo skole, som brant i 1998, og det kan nevnes at her vokste krigshelten Max Manus opp.

Gårdene og plassene er borte, likeså det samfunnet de tilhørte, men de gamle navnene lever videre på Holmlia.