Odd Kletteli: Fiskerne og fisket i Bunne

Det har vært drevet fiske i Bunnefjorden siden folk begynte å fiske i steinalderen.

Det har vært drevet fiske i Bunnefjorden siden folk begynte å fiske i steinalderen.
Et diplom fra Nicolajkirken i 1247 viser fiske på Bekkelaget.
Det finnes også dokumenter fra 1300-tallet og 1400-tallet som forteller om fisket som ble drevet her. I 1537 ble det fisket 14 tønner makrell, og i 1557 hentet man opp både makrell, sild og torsk.
Utover på 1600-tallet var det ganske mange fiskere i Ormsund, på Ulvøya og i Pipervigen, i vestre og østre quarter som det het.
I 1680 etablerte Hans Thommesen seg på Bekkelaget

Etter hans tid kom de såkalte Bekkelagsfamiliene.

Det ble fisket både torsk, flyndre, makrell og brisling i Bunnefjorden.
Til oppbevaring og frakt hadde man fiskekister, en slags kasser med fisk i sjøen.
Kassene kunne henge på slep bak båten. Fiskerne brukte vad, et redskap det fantes flere typer av, det kunne være en line med kroker og agn, eller en slags not.
Man brukte både store og små vad.

Christiania Ansjos, 1740 –1770, la ned ansjos som første norske aktør.
Tidligere hadde man importert fra Spania.
Christiania Ansjos brukte en spansk oppskrift.
Senere innførte Kristine Munch en svensk oppskrift som slo veldig godt an.

På begynnelsen av 1900-tallet kom de første båtene som brukte seil ved trålingen.
Hittil hadde man rodd fisket. Båtene ble etter hvert motorisert.
En fisker hadde dampbåt!

Store mengder brisling ble fisket i Bunnefjorden, med ulike metoder: Langvad, snurpenot og lys, særlig lysfisket gav store fangster.
Ingen fjord har så mange fiskeslag som Bunnefjorden!
Og brisling hele året er det ingen andre fjorder som har.
Krabbefisket har vært veldig lite, det finnes ingen naturlig stamme her.
Hummerfisket har alltid vært drevet, men ikke stort.
Et år ble det fanget ca 1000 hummere, det er ikke til å leve av. 
Makrell og brisling har gitt størst økonomisk uttelling, dernest torsk, og så flyndre.

Det er flere grunner til at det er mindre fisk i fjorden i dag.
For noen år siden ble alle grunner i indre Oslofjord sprengt bort for å øke dybden, så store cruiseskip kunne komme frem.
Sel og hegre har også bidratt til å tømme fjorden.
I dag er det forbudt å fiske torsk på grunn av den lave bestanden.

I store deler av fjorden er alt fiske forbudt hele året. Isfiske er heller ikke tillatt.
Lysfisket, som gav store fangster, tok helt slutt først ut på 2000-tallet.

På det meste var det omtrent 500 fiskere i Bunnefjorden, det var på slutten av 1800-tallet.
Det drives litt fiske fremdeles, men det er ingen kommersiell drift, fiskerne må ikke lenger levere til Fiskehallen, hver enkelt fisker selger sin fangst.

Etter Odd Klettelis foredrag, som utløste mange spørsmål fra salen, og en kaffepause, tok lederen Anne Marie Hval Grøgaard ordet og nevnte diverse begivenheter i historielaget i året som er gått og planlagte arrangementer i 2020.
Særlig fremholdt hun det gledelige i at vanningssteinen nå er behørig installert på Sæterkrysset, med minnetavle og avtale om vedlikehold.
At dette har vært mulig skyldes i stor grad Johannes Løken i Nordstrand Vel, som sørget for plass til steinen, finansiering av flyttingen og produksjon av informasjonsskiltet.
Også tidligere leder av historielaget Arne Sunde fortjener stor takk for å ha tatt initiativet til videre oppbevaring av steinen, og som innledet et fint samarbeid med Johannes Løken.