«Liv og leven på Nordseter gård».

Rusletur på Nordseter med Anne-Margrethe Skari og Ivar Sekne den 21. mai 2019.

I den hyggelige hagestuen fortalte Anne-Margrethe Skari om Nordseter gård, som i flere generasjoner tilhørte hennes slekt. Hun er oldebarn av Emil og Anna Nyquist, de siste private eiere av Nordseter. Da gården ble ryddet i middelalderen, het den Mølskerud, etter bekken Mølska som rant gjennom eiendommen og ut i Bunnefjorden. Gården var lenge kirkegods og ble krongods i 1537, ved reformasjonen. På 1600-tallet kjøpte stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gården. Han var kong Kristian Vs halvbror. Nå fikk gården en serie private eiere, de fleste bodde ikke her selv. I 1851 kjøpte Niels Holmsen Haraldstad gården, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Nordseter og drev den inntil sønnen Nikolai Anton Holmsen Haraldstad overtok. Etter ham var det datteren Anna Augusta og hennes mann Anton Emil Nyquist som regjerte på Nordseter. Disse fikk 12 barn på i løpet av 20 år og bodde her til ut på 1920-tallet. De to yngste døtrene drev gården videre, den ene var gift med høyesterettsadvokat P. A. Holm. Siste beboer av slekten på Nordseter gård var sønnen Konrad Holm. Gårdsarealet var nå vesentlig begrenset, store deler var organisert som et eiendomsselskap, som solgte tomter.

Tidligere gikk eiendommen helt ned til sjøen. Omkring 1880 sto den nye hovedbygningen klar, etter at den gamle brant. På Nordseter ble det dyrket bygg, rug og hvete, det var hester, kuer, griser og høns. Også et fargerikt påfuglpar bodde her! Melken ble solgt både i nærmiljøet og sendt til byen. Ikke langt fra hovedhuset lå en dam med ender og karusser. Her hugget de is om vinteren til bruk på gården.  

Anne-Margrethe fortalte at at Kong Frederik den 5. i sin tid skal ha besøkt Nordseter gård for å gå på jakt. Men om dette stemmer, vet vi ikke sikkert.

Under krigen var det mye tysk aktivitet rundt Nordseter gård og kanonstillinger luftvernartilleri på jordene. Da norske jøder ble arrestert for å bli sendt til tyske leire, ble Samuel Steinmann tatt. Det skjedde på selve gården. Han var en av de få som overlevde dødsleiren Auschwitz og kom tilbake, og kunne derfor stå i det samme rommet i 2. etasje mange år senere og fortelle om arrestasjonen.

Etter krigen ble agronomen Bent Myhrene ansatt som forpakter av eieren Sissel Holm. Han huskes fremdeles av mange! Flere av de fremmøtte hadde gode barndomsminner og fortalte om denne mannen, som var ekstra snill mot barna i strøket. Han gav dem frukt og viste dem nyfødte andunger. Myhrene dyrket bl.a. jordbær og solgte rett fra åkeren.

I 1949 kjøpte Oslo kommune det som var igjen av inn- og utmark. Gårdsdriften på Nordseter pågikk likevel helt til 1979. En del uthus ble da revet, men det meste av selve tunet står fortsatt. Nico Demetriades stilte seg i spissen for å ta vare på bygningene, og han lyktes. I dag er det Nordseter Pensjonistforening som leier gården av kommunen og styrer driften. Stedet kan leies som festlokale, og brukes ellers som møtelokale, både for pensjonistforeningen og andre.

Etterpå overtok Ivar Sekne på plassen foran SPAR-butikken. Han fortalte om utbyggingen av Nordseter, som ble en politisk drakamp på 1970-tallet. Kommunen hadde kjøpt eiendommen for bruke den til utbyggingsformål og endte opp med å planlegge boligbygging på jordene. Det var fortsatt boligmangel. Husbanken skulle finansiere boligene og kommunen skulle betale infrastrukturen. Men mange ville heller bevare bondegården. Striden sto om den skulle bevares eller ikke, og etter hvert hvor mange boliger som skulle bygges. De borgerlige partiene ønsket primært ikke utbygging. I valgkampen 1975 sto slaget. Rett før valget vedtok bystyret å regulere for inntil 1100 boliger. De borgerlige vant valget, og rett etterpå ble vedtaket endret og endte til slutt på 750-800 boliger i lavblokker og rekkehus. Nordseter borettslag ble tegnet av arkitektene Bastiansen og Christiansen, etter modell fra bebyggelsen på Ullern vest, som de hadde tegnet.

Nico Demetriades foreslo og fikk gjennomslag for å bygge eldreboliger på arealene nær gården. De fleste ligger nær dagens SPAR-butikk. Det ble også en kamp om veinavnene. Borettslaget foreslo Jordbærveien, som ble vedtatt. I dag er Nordseter et fredelig sted som kan feire 40-årsjubileum for første innflytting i juni.

 

EN