"Aker som kommune og samfunn 1837-1947"

Kunsthistoriker Unn Hovdhaugen og historiker Johanne Bergkvist fra Oslo byarkiv åpnet foredraget med å oppfordre publikum til å besøke Byarkivet og benytte seg av de omfattende arkivene der hvis vi trenger opplysninger om slekt eller om Aker kommune. De to foredragsholderne vekslet på å ha ordet, noe som gjorde foredraget levende og variert.

Oslo og bygrensene:
Vi fikk se filmen «Oslo - byen med de grønne grenser» fra 1953, som viser hvordan byen på alle kanter grenser til natur eller jordbruk. På «oslofilmer.no» ligger mange filmer om byen fra 1950-tallet. Før sammenslåingen var Oslo en veldig mye mindre by, med 289 000 innbyggere i 1947. Aker kommune omkranset byen som en smultring, Oslo var «byen på landet». De opprinnelige grensene for Kristiania fulgte Skillebekken og Akerselva. Sammenslåingen av Aker og Oslo i 1948 var nærmest en formalitet, den politiske prosessen hadde foregått over flere tiår. I dag har Oslo mange minner om Aker i form av navn: Aker sykehus, Gamle Aker kirke og ikke minst Søndre Aker historielag.

Sammenslåing:
Sammenslåingen i 1948 var en nødvendighet. I løpet av 1800-tallet vokste Oslo (Christiania/Kristiania) til å bli en industriby som trengte mer plass. Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene, bl.a. i 1859 og i 1878. Det var stadig uenighet om hvem som hadde ansvaret for de fattige forstedene, som f. eks. Enerhaugen. Folk jobbet for byen, men når de ble gamle, måtte Aker kommune ta seg av dem. Grensene mellom Aker kommune og Oslo har alltid vært litt flytende. Helt fra Christiania ble anlagt i 1624 har Aker stadig måttet avstå områder til den fremvoksende byen. I 1859 kom en byutvidelse øst for Akerselva: Bl.a. Grünerløkka, Grønland og Sagene ble innlemmet i byen. Disse strøkene i øst hadde rask befolkningsvekst og det oppstod nye fattige forsteder. Her var ingen murtvang, det ble brakkebyer. I 1878 alle skulle forstedene bli del av Oslo. Dette førte til store endringer for Aker, en stor del av innbyggerne ble jo innlemmet i byen. Kristiania ville ikke få nye fattige forsteder med rønner og skur, og laget derfor et såkalt byggebelte rundt byen. Her ble det murtvang, det var ikke lov å oppføre trehus. Kristiania ville gjerne ha Nydalen med sin industri innlemmet i byen, men dette lykkes ikke. Kirkeveien var grensen mellom Aker og Oslo. Det var stadige dragkamper mellom dem om utgifter, vannforsyning og ansvarsforhold. Aker var en jordbrukskommune, men hadde også industri og skogsdrift. Mange av bondegårdene var gamle slektsgårder, og disse skulle tilfredsstille byens behov. Det var et slags avhengighetsforhold mellom byen og bøndene. Aker kommune hadde helt frem til 2. verdenskrig vært innbitt motstander av sammenslåing. Etter krigen endret holdningene seg noe, og i juli 1947 ble det besluttet sammenslåing av Aker og Oslo til en bykommune. Til gjengjeld ble tidligere Aker overrepresentert i det første kommunestyret.

Nordstrand egen kommune?
Alt i 1861 ble Aker delt i to sogn - østre og vestre Aker. I 1906 ble Aker så delt i fire kirkesogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand. Nordstrand ville frigjøre seg fra de andre sognene og bli egen kommune, de nedsatte en komité som arbeidet med saken. Men i 1916 ble saken behandlet i herredstyret: Nordstrand fikk ikke gå ut av Aker, man trengte midlene der. Og det var kanskje like bra?

EN.