Kåseri om Thomas Heftye.

Karsten Alnæs holdt kåseri om den aktive og fargerike personen Thomas Heftye i forbindelse med bokutgivelse.

 

Enhver som ferdes i Østmarka har hørt navnet Thomas Heftye – det var jo han med villa og kjendiser på Sarabråten ! Men Heftye er kjent for mer enn dette, han hadde en finger med i spillet i det meste som foregikk i Norge på den tiden. Forfatteren Karsten Alnæs, som i disse dager gir ut bok om Thomas Heftye, kunne fortelle 72 interesserte tilhørere i Nordstrandhuset om Heftye som finansmann og organisasjonsstifter.

Thomas Heftye ble født i 1822 i Tollbodgaten, i sin tid en fornem gate i Christiania. Thomas var glad i å vandre i skog og mark, det vet vi fra de bevarte stilebøkene hans hvor han forteller om stor naturglede. Som 18-åring dro Thomas til Leipzig, hvor han studerte i 3 år. Her ble han kraftig påvirket av romantikken, og dens syn på naturen. Også norske malere, nasjonalromantikere som Hans Gude, Johan Fredrik Eckersberg og I.C. Dahl, alle venner av familien, var med på å forme forholdet hans til naturen.

Som 24-åring gikk han inn i familiefirmaet. I tillegg til å være romantiker, var Thomas Heftye modernist, og hilste ny teknologi velkommen. Han var en meget rik mann, og rikt gift, men han var også patriot, opptatt av Norges økonomi. Han oppførte en stor villa på Frogner, i dag residens for den britiske ambassade. Hans omgangskrets bestod stort sett av forretningsmenn, men i selskapslivet likte han å omgi seg med kunstnere

og kulturens menn. Det var særlig viktig å bli fotografert sammen med disse!

Thomas Heftye kjøpte opp gamle stabbur og stuer i dalene. Han samlet også på bondemøbler og redskap og var i det hele tatt svært opptatt av norsk folkekultur, og av Asbjørnsens folkeeventyr. I 1840 kjøpte han Sarabråten i Østmarka. Her stod mange bygninger, men Heftye lot oppføre flere. Det første huset var en østerdalsk såkalt sperrestue. Her tok han imot mange celebre gjester, både norske diktere, kongelige fra mange land og viktige forretningsmenn. (Det var sønnen som i 1897 oppførte den berømte villaen i dragestil) På Nøklevann fantes også en hånddrevet hjulbåt, Sara, samt to robåter, så det var nok å forlyste seg med. Men Heftye ivret for å få folk flest interessert i naturen, han etablerte veier og oppfordret til skigåing og turer til Sarabråten. Det samme fikk han til i Nordmarka, hvor han eide Frognerseteren og Frognerskogen.

I 1868 stiftet Thomas Heftye Den Norske Turistforening, som hadde som mål å få folk ut i naturen. Dikteren Vinje var viktig i denne sammenheng, hans avis Dølen refererte fra alle møtene før foreningen var et faktum. På denne tiden var det vanlig å betrakte fjellet som stygt, hvis det ikke kunne utnyttes til noe nyttig, som til jakt eller fór. DNT bygde etter hvert flere turisthytter, den første ved Rjukanfossen. Så fulgte flere hytter i Jotunheimen.

Heftye og kretsen rundt ham var kjent som politisk reaksjonære, ingen tilhengere av Sverdrup. Heftye kom ikke inn i regjeringen. Han var likevel politisk aktiv, selv om hans viktigste virksomhet var bankarbeid. Han var en av stifterne av Storebrand. Heftye gikk i spissen for å innføre kronen for daleren. Folk måtte levere inn sølv til om-støpning for å få dette til. Senere gikk man over til gullstandard. Heftye opprettet Arendal Sparebank. Arendal var på denne tiden Norges rikeste by. Denne banken gikk senere konkurs og byen gikk inn i en nedgangsperiode Heftye satt i ledelsen i Nylands mek. verksted. Han kom også inn i lovkommisjonen angående det store ham -skiftet i norsk jordbruk. Han satt i styret for nitroglyserinfabrikken på Lysaker. I den forbindelse hadde han  samarbeidet med Alfred Nobel. Han var med i Telegrafstyret og var den første som fikk innlagt telefon. Han var leder for den norske delegasjonen på verdensutstillingen i Paris i 1867. Dette var bare noen av hans aktiviteter!

Som vi forstår var konsul, bankier, friluftsmann og foreningsstifter Thomas Heftye en mann med stort engasjement og ekstremt mange gjøremål !

Avslutningsvis fortalte Knut Helge Midtbø, leder av Østensjø Historielag, om noen av Heftyes bygninger i dag. Bl.a. viser det seg at tømmeret fra dragevillaen, som man trodde befant seg på Kongsberg, delvis ble brukt til styrerboligen på Østmarksetra. Man har også gjenfunnet et stabbur med køyesenger rundt alle veggene, som man mener fungerte som gjestehus på Sarabråten.

24.10.2018.
Ellen Nygård.
Referent.