Vandring / rusletur på Ormøya.

Mandag 4. juni 2018 inviterte Historielaget til vandring / rusletur på Ormøya med Kari og Hans Klausen samt Reidar Brevik som omvisere og kjentfolk.


Ormøya må være et populært sted !
I alle fall møtte veldig mange frem for å være med på rusleturen i godværet. Turen ble ledet av Hans Klausen, som selv er oppvokst og bosatt på øya, og som vet det meste som er å vite om villaer og landskap på Ormøya.
Ormsundet nevnes alt i 1396 i Biskop Eysteins jordebok, forteller Klausen. Sundet snor seg som en orm og har gitt navn til øya. Levende orm har aldri vært sett her! På 1800-tallet var Jørgen Chr. Juul eier av øya, og det var denne familien som begynte å utparsellere villatomter. Det fulgte betingelser med skjøtene, bl.a. var det utrykkelig forbud mot utskjenkingssteder og forlystelsessteder.
Veien ut mot fergestedet til Malmøya (i dag bro) kom alt i 1860. Langs denne veien ligger i dag en del badehus, men for 50 år siden var det bare fire igjen av de gamle, og disse ble tatt av stormen i 1987. Deretter ble det bygd en rekke nye badehus med brygger og moloer, men nå er det foreløpig byggestopp her.
Broen over Ormsund er fra 1922, men senere modernisert og utvidet. De første broene var av tre.
På landsiden av broen hadde dampskipet Ceres sin brygge og venteværelse.
Det ble påbegynt en kyststi på Ormøya, men den er ikke fullført, og er delvis glidd ut.

En av de eldste eiendommene er Odden hvor kunstnerfamilien Bacher-Grøndahl bodde. Her komponerte Agathe Backer-Grøndahl «Ved sundet». Statuen av henne, laget av Nina Sundbye, står ved nabohuset Villa Lilleborg som i dag er samfunnshus. Et hus med drager og tårn, som så mange hus på Ormøya. Like ved ligger Villa Heimli. Her bodde havnesjef Thomas Jacobsen til sin død i 1971. Han var dekorert med krigskorset med sverd. Hans kone var en av svært få kvinner med egen krigspensjon.
Den største eiendommen på Ormøya var Villa Godheim, som i dag er revet. Her bodde konsul Christiansen som førte stort hus. Eiendommen hadde egen brygge, og det sies at de brukte kikkert for å se hvor mange middagsgjester som kom med båten. Og det var mange prominente gjester, bl.a. Fridtjof Nansen, Sverdrup og Chr. Michelsen. En senere eier het Koch, og den store parklignende hagen har fått navn etter ham. I Kochedammen er det salamandere !
En annen stor eiendom, Ormøykollen, ble leid ut til den russiske konsul i tsartiden. Hans Klausen forteller at en av hans onkler godt kunne huske at tsarinaen gikk i land på Ceresbryggen. Tsarinaen var opprinnelig dansk prinsesse, mor til Nicolai II. En periode ble huset eid av en storsvindler Hassing, som har gitt navn til området. Under krigen ble eiendommen kjøpt av Haakon Storm, som både var kunstmaler, forfatter og evangelist. Han og kollegaen Monsen kalte seg Brødre i Herren, og Storm hadde fått laget en kjerre til Monsen, som var lam. Sammen dro de rundt og forkynte Guds ord, før de slo seg ned på Ormøya. Storm-Monsen, som han kalte seg, levde til 1960-tallet. I dag er det kunstnere som bor i huset, som kanskje er best kjent som tårnhuset. I tillegg til de store, gamle sommervillaene, som i dag er helårsboliger, er det bygget mange nye flotte boliger på Ormøya. Fortsatt ser det ut til å være et sted for de privilegerte !

Etter omvisningen fortalte Reidar Breivik om Ormøy kirke. Juul, datidens eier av Ormøya, gav tomten til kirkebygg i 1875, men da det ikke kom noen kirke på 7 år, trakk han tomten tilbake. Christiansen på Godheim kjøpe da tomten og det ble oppført kirke av private midler. Kirken ble innviet i 1893. Ormøy kirke er den eneste laftede kirke i Oslo. Denne trekirken ser spesiell ut, oppført i en blanding av ny-gotikk og sveitserstil/dragestil, men det er faktisk et ferdighus! I årene siden har kirken vært gjennom store og dyre reparasjoner, men bortsett fra en utsmykning av prekestolen i 1930-årene, er selve kirken nesten uforandret. Som mange andre bygninger på Ormøya, bærer den preg av å være fra en svunnen tid.