Vandring på Nedre Bekkelaget

Dato: 19.08.2017
Sted: Nedre Bekkelaget
Kjentmann: Ragnvald Hansen

Nærmere 50 interesserte var møtt frem for å følge vandringen på Nedre Bekkelaget med kjentmann Ragnvald Hansen.  Turen gikk ned Bekkelagsveien-Kjærlighetsstien- Bekkelagets Båtforening i Padde- havet- over togskinnene til Mosseveien- Bjerringbakken til jettegryten- Ormsundveien via «Tyskerleiren» - Ormsundet. Ragnvald Hansen er selv oppvokst og bosatt på Nedre Bekkelaget, og hadde rikelig med kunnskap om alt vi passerte.
Bekkelaget betyr fiskestedet ved bekkene. Lag er der man legger ut fiskegarn o.l.  Og det er mye fisk her fremdeles – jvf hobbyfiskerne på Ulvøybrua! Navnet er alt nevnt i et brev i 1297. Grensene for gården Bekkelaget gikk i syd fra bekken som kom ned omtrent der Ulvøybroen er i dag, til bekken der Bekkelagsv. møter Mosseveien. Ormøya tilhørte ikke gården, men det gjorde Skilpadda (Tistilholmen).
Gården lå innerst i bukten i dagens Bekkelaget båtforening. I 1767 overtok Syver Kristiansen gården Han var en holden mann, og regnes som «Bekkelagsslektens far».  51 år gammel giftet han seg med en ung pike, og fikk med henne 19 barn, det siste som 74-åring. På 1850-tallet begynte utparsellering av gården. Padda ble solgt i 1887, der ble drevet båtklubb og slip i flere generasjoner.
I 1840-årene kom Ljabrochausséen, med behov for service-bedrifter langs veien, bl.a. snekkermester Jacobsens verksted. Lenger bort lå Bekkelaget støperi og mekaniske verksted som bla laget seletøy.  Privatskole ble startet i 1890 av Karen Dorff. Lærerinne Sofie Thielesen flyttet senere skolen til Bekkelagsveien/Ljabrochausséen. I 1939 kom Nedre Bekkelaget skole.
Opprinnelig var fiske og jordbruk næringsveiene på Bekkelaget, men da toget kom, flyttet også byborgere hit, dermed kom stadig flere bedrifter og forretninger. Ikke langt fra togstasjonen oppstod et lite sentrum  med skole og mange butikker. Kjente villaer i strøket var villa Fagerli, villa Solheim eller Mailand, som antagelig er bygget på en gammel husmanns plass fra 1600-tallet, villa Sommerfryd, Kvikne og Fagerhøi. På stasjonen fantes egen hylle for brodder og parafinlykter – det var både bratt og mørkt på Bekkelaget. Vellet ble dannet i 1892 og er dermed ett av de eldste i landet.
Etter det store leirraset høsten 1953, som rev med seg både veien og toglinjen – den hang i løse luften - ble jernbanelinjen lagt i tunnel og stasjonen flyttet. Dette raset er den største naturkatastrofe i Oslo i moderne tid. 5 menneskeliv gikk tapt. 100 000 kubikkmeter masse raste ut, og flyttet flere bygninger. Ca 75 år tidligere hadde det gått et lite ras lenger nord, da de bygde jernbanen.
Den store jettegryten ble i 1873 undersøkt av professor Kierulf, som fikk fredet den pga den uvanlige størrelsen: 2,5 m i diameter og 10-13 meter dyp. Det krevde 150 dagsverk å få ryddet den for rusk og rask !
På Agnesjordet kom den såkalte tyskerleiren. Tyskerne rekvirerte jordet og bygde 5 store brakker, samt andre bygninger, med plass til 300 mann.  Etter krigen overtok Havnevesenet i 1947. En periode var det boliger for studenter fra Sjømannsskolen, og maskinistskolen lå her. Ungarske flyktninger har også bodd i brakkene.  Fra 1960-tallet var det hjem for krigsseilere. I dag er det Norsk Folkehjelp som har stedet.
I gamle dager gikk det båter både til badene, bla Solheim Bad på Bekkelaget, og til øyene.  Den mest kjente er nok Ceres. Bryggen og venterommet i Ormsundet eksisterer ennå.  Det lille huset rommet adskilte venteværelser for damer og herrer. Ceres hadde 12 avganger i døgnet. Under Ormsundbroen  måtte den legge ned pipen.  I 1928 inntraff et tragisk uhell som førte til rettsak mot rederiet, som tapte saken og måtte selge båten.