Årsberetning 2005: Søndre Aker Historielag 25 år (Landslaget for lokalhistorie)

Artikkelen ble innsendt til Lokalhistorisk Magasin etter anmodning derfra iforbindelse med lagets 25 års jubileum høsten 2005 og gjengis i magasinet i nr 1/2006. Det er organ for Landslaget for lokalhistorie som er landsomfattende for historielagene i Norge. SAH er også medlem der.

SØNDRE AKER HISTORIELAG 25 ÅR

Av Arne Sunde

Som det nest eldste av over tjue historielag i Oslo-området, markerte Søndre Aker Historielag sitt 25-års jubileum på selve stiftelsesdagen den 2. september 2005.

Jubileet ble feiret med en festmiddag i den nylig restaurerte Ekebergrestauranten, der 150 av lagets ca 450 medlemmer deltok. Arrangementet ble meget vellykket. Etter en velkomstdrink og bedre middag med taler, sanger og tildeling av et æresmedlemskap, ble funkisbygningens historie belyst gjennom en powerpoint presentasjon. Den er landets eldste funksjonalistiske bevarte bygning fra 1929, (ark. Lars Backer), og en arkitektonisk ”perle”, der den ligger i Ekebergskråningen med halvparten innenfor det gamle Oslos bygrense fra 1878, og resten i gamle Aker herred (som ble innlemmet i Oslo i 1948). Som et minne om den gamle grensen er bygrensesten nr 12 fra 1878 nå gjenreist utenfor inngangen, etter at den har ligget gjemt i kjelleren der fra 1929.

Høsten 1980 tok en liten gruppe interesserte mennesker på Nordstrand initiativet til å starte en lokalhistorisk forening, og allerede samme høst hadde foreningen ca 80 medlemmer. Ett år etter var tallet økt til 162. I de senere år medlemstallet ligget på i underkant av 500. Opprinnelig omfattet foreningens nedslagsområde stort sett det gamle Nordstrand prestegjeld, men vi kan nå grovt sett si at den dekker den nye bydel Nordstrand som også omfatter Bekkelaget og Lambertseter. Gjennom årene har det blitt stiftet flere historielag rundt oss, og det har blitt samarbeidet noe med disse. Gjennom årene har også styre- og andre medlemmer eksponert seg som kåsører etc i andre foreninger og for skoler. Laget er tilknyttet Fellesrådet for historielagene i Oslo og var involvert i etableringen av dette for 10 år siden.

Uten å gå i detaljer på lagets virksomhet gjennom så mange år, kan vi gjengi noe som står i vår vervebrosjyre:
- Vi arrangerer rusleturer rundt i Søndre Aker, for eksempel til noen av gårdene, øyene, gravfeltene, gamle veganlegg og andre steder av lokalhistorisk interesse.
- Holder møter med kåserier, film eller lysbilder.
- Utgir årboka Sør i Aker.
- Samler inn lokalhistorisk materiale (bilder, nedtegnelser, dokumenter, kart o. l.).
- Samarbeider med Deichmanske Bibliotek på Lambertseter om arkivering av lokalhistorisk stoff.

I de senere år har det årlig blitt arrangert ca åtte medlemsmøter, fordelt mellom innendørs møter og turer også utenfor vårt område, som f eks rusleturer innover i Østmarka. Et fast del av høstprogrammet har vært en filmaften i Norsk Filminstitutt, med fremvisning av eldre Oslo- og Akerfilmer. Utviklingen i området har jo fra gammelt av vært fra bondeland og gårdsdrift til en tiltakende villabebyggelse og nåtidig fortetning. De mange store villahagene med sine flotte sveitservillaer, der velstående Osloborgere etablerte seg fra slutten av 1880- årene, er nå delvis fylt opp med nyere boliger. Området omfatter også en spesiell del, nemlig Lambertseterområdet, der vifinner Norges første drabantby med sin relativt ensartete blokkbebyggelse fra 1950 – 60-årene. Laget har også opp gjennom årene registrert lokale stedsnavn, fra utgåtte navn på eksempelvis jorder og beitemark til navn som ”Verdens ende” i ytterkant, og vi har nå opp mot 1.000 slike lokale navn registrert. Alt i alt, et interessant område for et historielag med mange kulturminner innenforgrensene.

Historielaget har helt fra starten utgitt årbøker. Fra 1982 og opp til og med 2005, har det vært utgitt i alt 13 årbøker med et variert lokalhistorisk innhold. Årbøkene representerer et arbeidsmessig løft for styre/bokkomité, men bøkene har, sammen med en forholdsvis lav årskontingent for medlemmer, gitt laget et godt økonomisk fundament for videre virksomhet. Emner har bl a vært de gamle gårdenes historie, større og mindre begivenheter, kjente og ”store” personer fra området, og om okkupasjonshistorie og mil.orgvirksomhet under krigen. Et par spesielle bøker, som Malmøyboka, utgitt isamarbeide med det lokal vellet og boka: ”Fra bønder til blokker”, om Lambertseter, kan også nevnes. Årbøkene kan kjøpes gjennom å ta kontakt på vår nettadresse.

Årsberetningene inneholder normalt to til tre lokalhistoriske artikler i tillegg til det faste stoffet som beretning og regnskap etc, og foreligger til årsmøtene. Medlemskontakten blir også opprettholdt gjennom halvårlige utsendelser av møteprogram og det faktum at styret i 2003 opprettet hjemmesider på internett. Vår nettadresse er: http://www.sondreaker.com Siden oppstart har det vært over 2.600 besøk (primo nov 05). Et annet relativt stort skritt var at styret ifebruar 2004 fikk lagt ut over 400 lokalhistoriske bilder i en bildebase som man får adgang til gjennom nettsidene. Laget disponerer flere bilder og arbeidet med utlegging av disse vilfortsette. Dette arbeidet har skjedd i et nært og godt samarbeide med Deichmanske Bibliotek, Lambertseter filial, der laget også har sin etter hvert forholdsvis store boksamling til utlån for medlemmer. Det er p t fire historielag i Oslo-området som har egen bildebase, og gjennom Deichmans hovedside:http://www.deichman.no kommer man inn på disse ved å klikke på bildebaser ute i høyre marg på hovedsiden.

Søndre Aker Historielag kan vel betegnes som et relativt tradisjonelt historielag, men har i kraft av sin alder og relativt store medlemsmasse gjort sitt til at historielagsvirksomheten i Oslo-området har økt opp gjennom årene. Laget har et styre på fem medlemmer og i tillegg to vararepresentanter som deltar fast istyremøtene. Styrene har istor grad vært preget av kontinuitet, bl a i og med lagets første formann, Reidar Ø. Brevik, (også en av stifterne og æresmedlem) satt som formann i ti år. Den neste styreformannen, KarlRaaholt, fungerte også i ti år og ble utnevnt tilforeningens andre æresmedlem på 25-årsjubileet, mens undertegnede har sittet de siste fem år.

For øvrig har historielaget markert sine jubileer hvert femte år, da gjerne med en dagstur til et interessant reisemål. Som angitt har lagets medlemsmasse vært ganske stabil opp gjennom årene, i og med at mange er både født og oppvokst i området og har en sterk tilknytning til det. Vi opplever imidlertid at det er svært vanskelig å aktivere yngre krefter. Økende gjennomsnittsalder, vansker med å få medlemmer til å delta i styret og å bidra med stoff til årbok m v, samt avgang p g a alder, er noen av de utfordringer styret opplever. Det er vel en trend i tiden at folk ikke isamme grad som tidligere aktiviserer seg iforeningsliv. Samarbeid med de mange skoler i området har vært søkt gjennomført i noen grad opp gjennom årene, men bl a manglende kapasitet fra styrenes side har vanskeliggjort dette arbeidet. Historielaget har i alle fall gjennomlevd sine første 25 år, og så får vi ta for oss utfordringene og håndtere dem på best mulig måte i tiden som kommer.