Årsberetning 2002-2003: Hvem husker Ekebergbussen?

Artikkelen sto i Historielagets årsberetning for 2002 – 2003, der omslaget viser et bilde av banens buss nr 1, ved siden av artikkelen inneholdt et bilde av en av de fire Bûssing/Skabobussene fra 1928.

Hvem husker Ekebergbussen?

Av Erik Åhlander

Ekebergbanen ble som kjent åpnet for trafikk i 1917, den gang med dobbeltspor bare til Sjømannsskolen. Administrasjon, vognhall og verksted ble etablert på Holtet. I 1924 utvidet Ekebergbanen med bilverksted og bensinstasjon på Holtet, ved siden av at transporttilbudet økte med to bussruter. En gikk mellom Ankertorget og Abildsø, og en mellom Sæter og Godheim ved Enebakkveien. Til dette formål ble det anskaffet fire busser, som fikk følgende nummer:C-4051, C-4052, C-4053 og C-4054. Opprinnelig var det bare to busser til å trafikkere hver av de to rutene og dette var – selv etter datidens krav – noe begrenset hva gjaldt hyppige avganger. I 1927 ble det igjen etablert en ny rute, nemlig fra Jernbanetorget til Simensbråten. For å dekke opp med rullende materiell, ble det rundt 1925-26 ble det anskaffet en buss til(C-4055) av merket All American og i 1927 ytterligere fem. Det var en av merket Republic (C-4056) og fire Studebaker med sluttsifre fra 57 – 60. Endelig ble vognparken utvidet i 1928 med ytterligere fire av merket Büssing/ Skabo og med stigende nummer til og med C-4064. Alt i alt en anselig ”flåte”, så trafikktilbudet ble etter hvert vesentlig forbedret. I 1932 ble den såkalte Østmark-ruta (nr 71), startet ved at de to førstnevnte linjene ble slått sammen og drevet mellom Jernbanetorget og Sværsvann til Sporveien overtok ruten for godt i 1953.

Det er mange på våre kanter som vet lite eller ikke noe om disse busslinjene, men heldigvis eksisterer fortsatt en av bussene fra 1924, nemlig nr 2. Etter at den ble tatt ut av daglig drift, sannsynligvis i 1927, og som reservevogn til 1932, fristet den en skral tilværelse inntil Oslo Sporveier i 1958 restaurerte bussen og satte den i kjørbar stand. Senere har Lokaltrafikkhistorisk forening pusset den opp ytterligere og vifinner den nå i Sporveismuseet VOGNHALL 5. Nå er en buss – stort sett – en buss. Men ikke ”vår” buss fra 1924. Den er i veteranbilsammenheng ytterst interessant, ikke minst fordi den er den norskbygget. Karosseriene med utvendig teakpanel ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrikk, der monteringen også fant sted. Det modifiserte lastebilchassiet og bensinmotoren ble levert av franske Berliet. Bussen er 7 m lang og 2,1 m bred. Den har to innganger til atskilte kupeer, hvorav en er røkekupe. Fra først av var det utvendige teakpanelet lakkert og bussen malt gul med sort påskrift, senere ble det valgt samme farge som på trikken, brun og blågrå.

(Når det gjelder et bilde av denne første busstypen, viser vi til bildet på årsbe-retningens forside, der vi ser nr 1 i originalfargene og før nummerskiltet C-4051 er montert. Som vel kjent, hadde kjøretøyene i Aker herred C-skilter inntil kommune-sammenslåingen med Oslo fra 1. januar 1948.)

I en ikke altfor fjern fortid kom denne unike bussen til å spille nok en rolle. For med denne gjøglet LeifJuster i en folkelig filmkomedie. Det var i 1961 og filmens tittel var selvfølgelig: ”Bussen”!

Kilder: ”Oslo-Trikken” av H. A. Friestad (1987) Lokaltrafikkhistorisk Forenings museumskatalog.