Årsberetning 2001-2002: I en hage på Nordstrand

Artikkelen sto i Historielagets årsberetning for 2001 – 2002 og er der ledsaget av 4 bilder av støttene.

I en hage på Nordstrand

Av Arne Sunde

I en hage på Nordstrand står en steinstøtte av granitt med en blomsterurne oppe på, hvilket jo ikke er så spesielt, der viser den fra stikkveien inn fra Kittel-Nielsens vei. Vi legger vel egentlig ikke merke til den i forbifarten hvis vi skulle ha et ærend forbi.

Går vi derimot inn et par meter i hagen fra porten i nr 63, der støtten står, så blir det hele mer interessant hvis vi går rundt den og leser hva som står skrevet på plaketten på nordsiden. Teksten på bronseplaketten som er i formatet 31 x 26 cm er som følger:

EKEBERG BASIS B
Søndre endepunkt av en 3947 m lang
basislinje i gradmålingsrekken
fra Levanger til Iddefjorden.
Målt av Den europeiske gradmålings
norske kommisjon som et ledd i
arbeidet for bestemmelse av
jordens form og størrelse.

Selve skiltet, teksttypen og ordvalget ser jo relativt nytt ut, men steinen virker gammel med sin patina og delvis bevokst med gråhvitt lav. Med dette som et utgangpunkt, våkner vår nysgjerrighet.

Hva i all verden er dette?

I og med at her er søndre punkt, Basis B, så må det jo finnes et nordre punkt, Basis A? Eksisterer det ennå og hvor i tilfelle er så det?

Først en rask kartrekognosering for å finne cirka avstand tilBasis A, hvilket bringer oss til nordenden av Ekebergfeltets vestre del, (3947 meter nord for den på Nordstrand). Der finner vi enkelt en tilsvarende støtte ca 100 meter syd for den asfalterte veien som begrenser NAF's campingplass. Støtten er svært lett synlig der den står midt ute på sletta.

Skuffelsen er stor da vi her ikke finner noe skilt på støtten, men etter en rask kontrollmåling finner vi samme mål som på Basis B, både når det gjelder innhugget for skiltstørrelsen, 31 x 26 cm og merker etter festeboltene for skiltet. De to støttene er identiske, ca 52 x 52 cm og høyden 79 cm over den lille sokkelen.

Mens Basis B står direkte på fjellgrunn, så står Basis A på et fundament som er ca 160 x 160 cm. Ved litt nærmere studium finner vi et sentermerke midt oppe på toppen der måleapparatet sto ved siden av fire små hull i ytterkant av hjørnene på toppen, slik det også er på Basis B. Viser også på Basis A at det har vært festet et noe større skilt med jernbolter (jfr ruststripene nedover på støtten hvis man ser den på stedet) over det andre, og så undres vi jo på hva det har vært da?

Eldre kjentfolk i området har angitt at det hadde vært et nazisymbol på støtten under siste verdenskrig og det er vel kanskje ikke så rart, tatt i betraktning den tyske marines (senere Sjøforsvarets) radiostasjon ikke så langt unna, ved siden av at vi hadde det store tyske 88 mm luftvernbatteriene (FLAKbatteriet) på andre siden av Ekebergveien. Det er også kjent fra andre steder i Norge at tyskerne frekt og freidig brukte slike eksisterende støtter av forskjellig slag til oppsetting av sine symboler der det passet slik. Om det var svastika-/hakekorset eller den tyske ørn eller hva symbolet var, vet vi dessverre ikke.

En annen nevnte også at det står en tilsvarende støtte inne i den tidligere kavalerileiren Rinnleiret i Levanger og skiltteksten tatt i betraktning er jo heller ikke det så rart. En tredje ymtet frampå at målingene visstnok hadde funnet sted i 1863 og hadde strukket seg videre helt ned til Spania, men det hele var relativt uklart så langt. At støttene kan være fra den tiden synes helt klart, men hva
med det nyere skiltet på Basis B?


Det mest naturlige var å ta telefonisk kontakt med Statens Kartverk (tidligere Norges Geografiske
Oppmåling) på Hønefoss, der vi fikk geodet Bjørn Geirr Harsson (sønn av tidlige redaktør av Nordstrands Blad) i tale og da løsnet det.

Som gammelrealist husket vi selv fra timene i matematisk geografi at jorden er flattrykt ved polene (sentrifugalkraften virker sterkest ved ekvator og ”drar” jorden ut her) og det er bl a denne jordens flattrykning oppmålingen tok sikte på å avklare isin tid. Fra slutten av 1700-tallet og utover hele1800-tallet var man svært opptatt av disse spørsmålene og det foregikk bl a slike målinger mer eller mindre kontinuerlig fra 1816 – 1852, der målerekken startet opp iBaltikum og tilsist endte opp ved Svartehavet isyd og i Hammerfest i nord.

Når det gjelder ”vår” målerekke, så gikk den faktisk fra Sicilia (ikke Spania) og helt nord til Levanger, der et tilsvarende par av støtter har blitt ivaretatt. I følge Harsson arbeides det fra Kartverkets side med fredning av tre slike par av støtter i Norge: I Vadsø, i Levanger og de på Ekeberg/Nordstrand. Ellers kunne han også opplyse at det har stått et eldre skilt på støttene, og det nåværende på støtten i Kittel-Nielsens vei sannsynligvis er satt opp en gang i 1970-årene, da de gamle har blitt fjernet en eller annen gang.

Basis Askiltet på Ekeberg er vel dessverre tatt av noen som kan ha hatt glede av å ødelegge et historisk minnesmerke. Ellers fikk vi høre at strekningen mellom Basis A og B ble målt opp i 1863 –64 med en spesiell og meget omfattende måleinnretning. I og med at meteren som måleenhet først ble innført i Norge i 1875, ble det benyttet en eldre måleenhet. Viskal ikke bli altfor ”tekniske” i en fremstilling som denne, og utdype hvorledes målingene fant sted, men vi kan bare tenke oss hvilken prestasjon det var å båndmåle de 3947 meterne mellom basis A og B og korrigere for høydeforskjeller underveis. Basis A ligger vel på ca 140 moh og B på omtrent 132 moh og det er jo i tillegg betydelige høydeforskjeller underveis. Ellers fikk vi opplyst at det frem til midten av 1930-tallet fantes ca 17 forskjellige basislinjer rundt i Norge. De ble benyttet til noe
forskjellige formål iforbindelse med geografisk oppmåling, men vifår slå fast at dette lar vi hvile her og slår oss tilro med at vi har en av de mest berømte gjennom vårt distrikt.

Ellers finnes det jo en rekke trigonometriske punkter (oftest forkortet til trigpunkt) og bolter slått ned ifjell på målepunkter rundt i Ekebergområdet. Vifinner f eks et trigpunkt litt syd for der Telenors lille brune bygg står i den store svingen i Valhallaveien, nedenfor campingplassen. Vi kan følge stien (ikke bomveien) på skrå oppover mot syd til det og får da en flott utsikt over Oslo vest for oss. Trigpunktet er en granittsøyle på 30 x 30 cm og ca 1 meter høy. Vi finner også her et sentermerke på toppen, bl a sammen med innskriften No 1902 og en liten innhugd trekant.

Et artig forhold er at nede på en side finner vi et sirkulært ”HØIDEMÆRKE” maken til de som finnes på enkelte av de gamle bygrensesteinene fra 1878 mellom daværende Kristiania og Aker. Har trigpunktet vært benyttet iforbindelse med grensefastsettelsen i sin tid kanskje?

Bygrensestein nr 17 med tilsvarende høydemerke står jo forresten ikke så langt nedenfor selve
trigpunktet, der vi ca 7 meter nedenfor det også finner en fastmurt rullestein med en bøyd bolt i.

Er det et eldre målepunkt tro?

Ellers har sikkert mange registrert Oppmålingvesenets to søyler forkontroll av avstandsmåleinstrumenter på nordsiden av Ekebergveien. Den sydligste står litt inne iskogen ved Ekebergslettas sydøstre hjørne, ikke langt fra der pukkverket ”Knuser'n” og den lille guttehoppbaken av samme navn lå isin tid. I nordenden avsletta, 1129,998 meter unna, rett syd for Stamhusveien nr 17 - 21 finner viså den andre. Vi kunne tatt for oss flere trigonometriske målepunkter i området, men som vislo fast under avsnittene om Basis A og B, så får vi
la det bli med dette i denne omgang. For den interesserte så er det jo bare å ta en rusletur på ”Sletta” og konstatere ved selvsyn.