Bilder og referater fra noen av våre arrangementer og rusleturer

1. mars 2014: Familiedag på Deichman med Ivar Sekne og Trond Hansen

Foto: Øyvind Nordli Foto: Øyvind Nordli
Fotox2: Øyvind Nordli

Foto: Gunnar Vilberg Foto: Gunnar Vilberg
Fotox3: Gunnar Vilberg

Foto: Gunnar Vilberg
Blide arrangører: Ivar Sekne, Odd Fjeldstad og Anne Marie Hval Grøgaard

Februar 2014: Kongshavn Videregående Skole / Sjømannskolen

Rektor Jan Ljøner Aldri for sent å lære!

Bjørn Pedersen Alle foto: Øyvind Nordli

Historielagets møte 10. februar 2014 ble holdt på Kongshavn Videregående Skole etter invitasjon fra skolens rektor, Jan Ljøner.  Det var ca. 60 som fant veien dit. Siden vi faktisk befant oss i Gamlebyen bydel, var også Gamlebyen Historielag invitert.
I møtets første del presenterte Jan Ljøner skolen slik den fremstår i dag. Nordstrand Videregående Skole ble avviklet ved skoleårets slutt sommeren 2013. Forut for dette var det en prosess for å finne andre lokaler for skolen, og etter hvert ble det klart at den gamle sjømannsskolen kunne egne seg. Skolens navn ble Kongshavn Videregående Skole, og ved skoleårets begynnelse i 2013 ble den tatt i bruk. For driften av en moderne skole var en del bygningsmessige tilpasninger nødvendige. Dette kunne lett kommet i konflikt med  vernemessige restriksjoner knyttet til bygningen.  Men slik skolen fremstår i dag er den en vellykket kombinasjon av verneinteressene og undervisningsbehovene. Dette gjelder også inngangshallen med  Per Kroghs fresker fra 1921-24 med motiv fra «Dyrekretsen», bygningens  borglignende eksteriør og Gunnar Utsonds skulptur «Helhesten» som ble plassert utenfor Sjømannsskolen i 1920-årene.
Denne delen av programmet ble avsluttet med en omvisning i bygningen ved rektor og en av skolens elever, Hilde Norang
.Hilde Norang og Lars Alldén Historielagets formann Lars Alldén overrekker en komplett samling årbøker til skolens bibliotek, her representert ved elev Hilde Norang. (Foto: Øyvind Nordli)

 Leder av Venneforening for Norsk Maritimt Museum, Bjørn Pedersen ga oss deretter en grundig innføring i historien. Bygningen på Ekeberg sto ferdig i 1917 med  navnet  Kristiania Sjømandskole. Arkitekter var Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Disse har også tegnet andre kjente bygninger med tilknytning til maritimt miljø som Den Norske Amerikalinje på Jernbanetorget. Sjømannsskolen skulle ha en fri og luftig beliggenhet med tanke på undervisning bl.a. i navigering.  Den er jo et landemerke i Oslo.
Noen kjente elever fra Kristiania Sjømandsskole er Roald Amundsen, Henry A.Larsen og Anth. B. Nilsen. Sistnevnte er også kjent som forfatter under psevdonymet Elias Kræmer.
Skrevet av Anne Marie Hval Grøgaard

13. januar 2014. Stuvende fullt da Karsten Alnæs snakket om 1814


Årets første møte i historielaget handlet om 1814. I snø og vind møtte styre og medlemmer opp ved inngangen til Nordstrandhuset mandag 13. januar. Men i vårt vanlige lokale var det ingen stoler, bare en yoga-gruppe. Det hadde altså skjedd en dobbelbooking av lokalet.

Karsten Alnæs skulle snakke om 1814 og presentere sin egen bok. Det var snøvær. Vi visste at noen kom langveisfra. Det ville vært ille å sende alle hjem. Styremedlem Kari Røren bor i nabohuset.

Etter en rask vurdering av hvor mange stoler vi kunne samle sammen på ett kvarter, besluttet styret å holde møtet i nabohuset, som en gang var jomfru Anderssons hus. Vi regnet ikke med at det kom mer enn 30-40 stykker i det dårlige vinterværet og så tidlig på året. Noen bar opp klappstoler fra kjelleren, andre bar inn hage- og verandastoler, spisebordet ble flyttet til side. Det kom over 80. Vi måtte ta inn flere plaststoler og krakker, og alle arbeidsstoler og sitteputer. TV-stuen og sofaen måtte også tas I bruk. Foredragsholderen sto i døråpningen mellom de to stuene. Noen satt og sto på kjøkkenet. Nesten alle fikk sitte. En og annen satt på gulvet.

Alle hørte litt. Foredragsholderen tok situasjonen med fatning. Han kortet nok litt ned på sitt foredrag, men det ble både interessant og morsomt. Styremedlemmene var lettet over å slippe å avlyse møtet. Kaffeservering og loddsalg kunne vi bare glemme, alle satt tett i tett og det var helt ufremkommelig. Dessverre kunne det av samme grunn ikke bli boksalg. Planen var å selge både egen årbok og Karsten Alnæs bok 1814. Miraklenes år.  Vi anbefaler Karsten Alnæs’ fabelaktige bok til dem som var med på møtet i januar og til alle dem som synes at grunnlovsjubileet gir en mulighet til å møte Norgeshistoriens kanskje merkeligste år.  
Skrevet av Kari Røren

3. desember 2013: Samuel Steinmann – til og fra Auschwitz


2. desember 2013: Det var så stille et øyeblikk der på Jødisk museum i Calmeyers gate 15. Elsa Kvammes film Med trikken til Auschwitz var blitt vist. Alle i den fullstappede salen var grepet av beretningen om nordstrandsgutten Samuel Steinmann som nå, over nitti år gammel, er den eneste overlevende norske jøde fra Auschwitz. Dit til utryddelsesleiren ble han sendt med fangeskipet Donau i november 1942, og derfra kom han, mot alle odds, hjem til Nordstrand i 1945.  Og nå i 2013 satt tidsvitnet fra Auschwitz her, vi hadde sett filmen der han oppsøkte fortiden for å fortelle om utryddelsen av millioner av jøder. Nå kunne han fortelle at akkurat her han satt, hadde han tretten år gammel hatt sin Bar Mitzvah i den gamle synagogen. Han beskrev sin ungdom på Nordstrand og hjemkomsten etter krigen, hvordan han klarte å legge shoah bak seg, gjenoppta livet og så etter mange år orke å fortelle om minnene fra holocaust. I den samtalen som Robert Salomon og Samuel Steinmann hadde etter filmen, fikk vi også et interessant innblikk i hva det innebar å være jøde på Nordstrand og i Norge etter krigen. Vi var over hundre som stod og satt i salen, likevel kunne alle høre tolv år gamle Gina Gylver fortelle hvorfor hun var opptatt av de europeiske jødenes skjebne og hva Samuel Steinmanns vitnesbyrd betydde for ungdom i dag, før hun overrakte blomster til ham. Direktør Sidsel Levin ved Jødisk museum avrundet så en minneverdig og enestående aften ved å orientere om museet og dets utstilling.
Skrevet av Lars Alldèn

14. oktober 2013: Fjerne oppvekstår på Holmlia


Karin Kinge Lindboe vokste opp i en blokk på Holmlia i 1950- og -60-årene. Hun er barne- og ungdomsbokforfatter og debuterte i 1992 med Mormors hjerte, en historie om å flytte til et nytt sted og om vennskap til tross for mange ulikheter. Det er senere blitt en rekke bøker, og i 2011 fikk hun kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Etterpå varer så lenge. Historielaget hadde lagt sitt møte 14. oktober 2013 til Holmlia bibliotek, og for et fullt lokale kunne Karin Kinge Lindboe fortelle om å bo i blokk på landet, omgitt av kubeiter der det til og med fantes en olm okse. Hun mintes løpske hester, barske uteliggere og andre eksistenser i utkanten av og stundom på kant med kommunen og samfunnet. Morsom og fargerik var hennes fortelling, og fortellergleden smittet. Det kom ganske mange historier også fra andre som husket fjerne år før noen hadde oppfunnet ”Søndre Nordstrand”, fra lenge før Holmlia ble Holmlia.
Skrevet av Lars Alldèn

16. september 2013: Agnes Thorsen og Ragna Nielsen – to pionerer


I 2013 feiret Norge at det var hundre år siden landets kvinner fikk stemmerett, og på møtet 16. september i Nordstrandhuset valgte historielaget å løfte fram to kvinnelige pionerer med tilknytning til vårt distrikt. Rektor Jan Ljøner, som i dette året ble den siste rektor på Nordstrand videregående skole før de flyttet til Kongshavn vg. skole, kunne fortelle om sin forgjenger på Nordstrand. Agnes Thorsen (1862-1953) startet bare 27 år gammel Nordstrand private middelskole i 1889. Skolen holdt til i den store trebygningen i Nordstrandveien der Rudolf Steiner-skolen nå har sine lokaler. Med rike kunstneriske anlegg og gode språkkunnskaper ble Agnes Thorsen en forgrunnsskikkelse i arbeidet for bedre utdanningsmuligheter for jenter og gutter. I bydelen er hun er blitt hedret ved at Agnes Thorsens plass har fått navn etter henne.

Også en annen viktig skolepionér hadde tilknytning til vårt distrikt. Ragna Nielsen (1845-1924) tilbrakte noen barneår på Malmøya og var levende opptatt av den særegne vegetasjonen på Bunnefjordsøya. I skolehistorien er hun blitt stående som skaperen av den første større fellesskolen i Kristiania. Før hennes tid var gutter og jenter blitt undervist i adskilte klasser og skoler og med ulike skolepensum. Ragna Nielsen var med og stiftet Norsk Kvinnesaksforening og ble dens første kvinnelige leder. Hun var datter av Vilhelmine Ullmann og datterdatter av Conradine Dunker. Kveldens andre foredragsholder, Astrid Lorenz , fortalte om Ragna Nielsens familiebakgrunn og omfattende samfunnsvirke, temaer hun også har beskrevet i bøkene Forstandens lys og hjertets varme (1996) og den nye boken om Ragna Nielsen, Fra de frimodiges leir (2014).
Skrevet av Lars Alldèn

 

August 2013: Tur til Enebakk

Mariakirken Enebakk Kirke Rolf Solberg
Foto: Lars Alldèn

Historietur til Enebakk fant sted lørdag 24. august 2013. 32 personer var med på den vellykkede turen. I bussen utover fortalte formannen vår, Lars Alldén om Enebakkveiens tilblivelse og om ferdselen langs denne veien. Her kjørte bøndene i Enebakk varer inn til Christiania; til Ankertorvet , Youngstorvet og Kirkeristen. Slaktedyr ble fraktet levende til slakteriene i Ekebergskråningen, kjøttet måtte jo være ferskt når det ble solgt i byen.

På Våg i Ytre Enebakk ble vi møtt av Rolf Solberg fra Enebakk historielag, som viste oss rundt i den lille tømmerkirken Mari kirke fra 1700-tallet. Kirken har ikke navn etter Jomfru Maria, men etter den velstående Maren Kamp, som finansierte byggingen av kirken.

Under kaffen på Vågsenteret  fikk vi høre om Thranebevegelsen, som i Enebakk fikk stor oppslutning. Det sies at hver tredje voksne mann var medlem av arbeiderforeningen i 1850. Så var det da også 300 husmenn i bygda!

En entusiastisk Kjell Matheussen tok i mot og guidet oss i Enebakk kirke, en flott steinkirke fra 1104. Denne kirken er blant de best bevarte av våre middelalderkirker, da den aldri er blitt skadet, f.eks. i brann, og aldri modernisert. Vi fikk bla historien om Enebakkmadonnaen fra 1200-tallet som nå befinner seg på Historisk museum.  Kirken har kopien.

Rolf Solberg som viste oss Mari kirke, er oppvokst i bygda og har slekt her mange generasjoner  bakover, så han kunne fortelle en rekke historier om livet i gamle dagers Enebakk. Han tok oss med inn til Vik-saga: en modell av tømmerkjøringen og saga, alt bygget opp av håndskårede figurer og bygninger, laget av Johan Østvåg. Mange forbinder  Enebakk-bygdene nettopp med trevirke og plankekjøring.

Bygda er også kjent for sine storgårder, og disse hentet jo sin rikdom fra skog-og sagbrukvirksomhet.
Middagen ble inntatt i Enebakk historielags bygning på storgården Bjerke, i det som kalles Ragnhilds rom. Her hadde kunstneren Ragnhild Butenschøn sitt atelier fra 1949. Vi var også innom kommunens kunstsamlinger og så hennes skulpturer, og verker av billedkunstneren Erling Enger.

Til slutt må også nevnes forfatteren Ragnhild Jølsen, som bla er kjent for sine kvinneskildringer.  Hun kom fra en gammel Enebakk-slekt. Hennes far må kalles en industripioner. Jølsen har også skrevet om faren og hans fyrstikkfabrikk i romans form. Rundt fabrikken var et yrende liv på slutten av 1800-tallet, men i dag er det få spor av virksomheten. Men Ragnhild Jølsens litteratur lever videre!

Ellen Nygaard.

Juni 2013: Rusletur på Lambertseter med Ivar Sekne

Ivar Sekne forteller om Lambergseter Senter. Foto: Øyvind Nordli Ivar Sekne foran den første blokken på Lambertseter. Foto: Øyvind NordliSøndre Aker Historielag på Lambertseter Gård. Foto: Øyvind Nordli Radiosenderen på Lambertseter. Foto: Øyvind Nordli
Alle foto: Øyvind Nordli

Mer enn 70 mennesker møtte opp på Lambertseter gård i deilig sommervær 18. juni for å høre Sekne fortelle om Lambertseter. Ivar Sekne, som selv har vokst opp på Lambertseter, har medvirket i flere bøker om Lambertseter og ledet også i fjor rusletur på Lambertseter. 
Rusleturen tok ca 1 ½ time, og gikk gjennom store deler av området. Gruppen stoppet opp og fikk høre om skolen, krigskastingsstasjonen, den første boligblokken i Østerliveien og det tidligere veisystemet. Sekne fortalte også om militærleiren med boligbrakker fra 2. verdenskrig som ble stående til langt opp i 50-tallet. Turen endte på Lambertseter gård, hvor det ble servert kaffe og nydelig kringle. Ivar Sekne viste bilder fra Lambertseter slik området var før, og fortalte om familiene som eide og drev gården inntil den ble overtatt av Oslo kommune, deretter Ekebergbanen A/S, allerede før 2. verdenskrig.  Han redegjorde for planleggingen av Norges første drabantby, og om arkitekt Frode Rinnan som var den som hadde størst innflytelse på utforming og planlegging av hele området.
Deltakerne fikk en interessant og levende innføring i Lambertseters gamle og nyere historie, om oppveksten i området på 50-tallet og om utviklingen av kjøpesenteret og trikken, senere T-banen.

 

Mai 2013: Markering på Stubljan og Ljansgodset 26. mai

 
Søndre Aker Historielag arrangerte søndag 26. mai i samarbeid med Oppegård Historielag en markering til minne om brannen på Stubljan for 100 år siden. Markeringen fant sted ved ruinene av hovedbygningen. Det var strålende sommervær og godt oppmøte. De mange besøkende måtte konkurrere om parkeringsplass med besøkende til badestranden på Hvervenbukta.

Tidligere mangeårig leder av historielaget i Søndre Aker og initiativtaker for denne markeringen, Tor Wisløff, innledet. Deretter ble det avfyrt salutt med en av godsets 300 år gamle saluttkanoner. Det var Artilleristenes Offisersforening som stod for avfyringen av denne og to andre gamle kanoner. I alt smalt det skikkelig hele 6 ganger.

Lars Alldén, nåværende leder i Søndre Aker Historielag, fortalte om brannen på Stubljan og om slukkingen som kom sent i gang fordi det tok tid å få ut en dampsprøyte fra Kristiania. Da omsider slukkeutstyret virket, stod den praktfulle hovedbygningen fra 1765 på 800 kvm ikke til å redde. Det var sprengkaldt denne januarnatten, og bare deler av det gamle og kostbare innboet ble reddet. Bygningen ble dessverre ikke bygget opp igjen.

Landskapsarkitekt Mette Eggen fortalte til slutt om barokkhagen på Stubljan.  
Søndre Aker Historielag, Oppegård Historielag, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Bymiljøetaten i Oslo kommune, Byantikvaren i Oslo og representanter fra UBM på Ås ønsker nå alle å gjenskape dette hageanlegget. Dermed vil de som ferdes i området kunne få et innblikk i den interessante historien bak Ljansgodset. Blant annet ble en av landets første oppgangssager satt i drift i Gjersjøelven i 1530. Denne la grunnlaget for godsets eventyrlige industrielle utvikling gjennom 400 år. Foruten flere sagverk og høvleri bestod godset opp gjennom årene av kruttmøller, salpeterverk, kornmøller og kraftverk, og endte i 1990 som tømmerterminal.  Oppegård Historielag har gjenskapt en oppgangssag i elven, og har nå åpnet et museum i Langbygningen. Flere av de gjenstandene som ble reddet ved brannen er nå utstilt der sammen med minner om industrimiljøet på Ljansbruket.

 

Mai 2013: Rusletur langs Ljanselva med Odd Fjeldstad

Gruppen møttes ved Ljabru gård kl. 18.00 på en regntung dag. Tross regnet møtte det omtrent 30 deltakere, som vandret fra Hauketo til Skullerud sammen med Odd Fjeldstad
Det var ulendt terreng mange steder, og ganske sleipt og sølete etter regnet. Likevel ble det en hyggelig og interessant tur.Det klarnet etter hvert opp, men var nokså kaldt til å være i midten av mai. Eldste deltaker på rusleturen var over 90 år, og hun klarte det vanskelige terrenget imponerende godt.
    
Foto: Øyvind Nordli

Odd Fjeldstad ga en innføring i elvas og områdets historie og de tiltak som treffes for å bevare naturen langs elva. Han fortalte om Ljabru hovedgård, med litt supplering fra Lise Henriksen.  Navnet Ljabru  er utledet av Ljarnarbru som er sammensatt av Ljorn (Ljanselva) og bru.  Gårdens eldste historie faller sammen med Ljan slik at den først fremstår som egen gård i 1630-årene. Gårdens  storhetstid begynte på 1800-tallet som trafikknutepunkt og  gjestgiveri med såkalt varig brennevinsrett gitt av kong Karl Johan.  Kjøpmann og garver I.P. Rasch kjøpte gården i 1831, og familien Rasch er fremdeles eiere.  De utvidet og istandsatte gården slik den fremstår i dag. I 1960 ble gårdsanlegget fredet. 
Gården ligger i bunnen av Ljabrubakken som er en del av Den Frederikhaldske Kongevei. Det vil si veien som ga forbindelse med Båhuslen og København. Kongevei var en benevnelse på høy veistandard etter 1700-tallets kriterier og var brukt på de viktigste veistrekningene. Ljabrubakken ble kalt «mærrapina» noe som henspeiler på slitet det var for hestene å komme opp den bratte bakken.
I I.P. Raschs tid ble det også bygget kjeglebane på gården. Arne Sunde viste hvor kjeglebanen hadde vært. Videre fortalte han at kjeglebanen ble revet under krigen 1940 - 45 av den tyske okkupasjonsmakten som et ledd i etableringen av en forsvarslinje fra Bunnefjorden over til Skullerud.  Flere maskingevær- og skytestillinger  er godt synlige i området.

Sagdrift har vært et viktig inntektsgrunnlag i elvene rundt Oslo. I de største elvene var vannføringen stor nok til at helårsdrift var lønnsom. I ljanselva var det 3 sager, Rustadsaga, Skullerudsaga og Munkerudsaga. Vannføringen i elva er relativt liten så det måtte lages dammer i forbindelse med sagene for å sikre vanntilførslen. Likevel var nok sagdriften begrenset til høst og vår. Langs veien oppover elva fikk vi se rester etter Munkerudsaga, som ble borte for nærmere 200 år siden. På Engersbråten betraktet vi eneboeren Ole-Bjørns kunstverk (installasjoner) og hans originale bolig.
Så gikk turen inn i «urskogen», et område hvor det gjennom mange år er nedlagt et betydelig frivillig arbeid for å gjenvinne det  opprinnelige  mangfoldet  med vegetasjon, insekter og fugleliv. Stien er delvis ryddet, men trær som faller ned skal bli liggende for å gi inntrykk av urørt skog. To steder er det laget enkle broer over elva.
Turen ble avsluttet ved Leirskallen, etter at Odd Fjeldstad hadde vist hvor det i sin tid gikk en hengebro over dalen med det formål å gi barna kortere skolevei. Lars Alldén ga verdifulle innspill underveis.

Mai 2013: Nasjonalpark og verneområder i Østmarka

Sverre M Fjelstad Foto: Cathrine Søberg

På møtet 15. april 2013 fortalte professor Sigmund Hågvar om arbeidet for å opprette en nasjonalpark i Østmarka og om den nye typen verneområder som nå blir etablert med hjemmel i markaloven.
Det er Østmarkas Venner som har foreslått å opprette en nasjonalpark i de indre delene av Østmarka ved å binde sammen naturreservater nord og sør i marka og slik skape den første nasjonalparken i lavlandsskogene på Østlandet. Vi hadde håpet at Sverre M. Fjelstad kunne vært med på dette møtet, men han var da på reise i USA. På bildet skuer Fjelstad, som la ned et stort arbeid for å få etablert Østmarka naturreservat, inn i de skogene som nå kan bli nasjonalpark.
Dette forslaget har fått tilslutning fra 55 av de 59 representantene i Oslo bystyre, bare Frp har gått imot. Byrådet begrunnet forslaget med at ”dette er et unikt skogområde med stor verneverdi. Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv.” I fire kommuner som omfattes av planene har man til å begynne med vært positiv til planene, men likevel har kommunestyreflertallene gått imot. Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Ski kommuner har altså foreløpig stilt seg avvisende, men Hågvar var likevel optimistisk. Det har alltid tatt tid å få opprettet nasjonalparker og gjennomført vernetiltak, sa han. Han kunne legge fram en imponerende liste over organisasjoner som støtter forslaget om en nasjonalpark: Østmarkas Venner, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Den norske Turistforening, Oslo og omland friluftsråd, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Speiderforbund og Oslo fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Sigmund Hågvar orienterte også om de nye verneområdene som kommer innenfor Oslo kommunes grenser. Disse to, relativt store, vernesonene etableres nå med hjemmel i markaloven. Hensynet til friluftslivet, store natur- og kulturminneverdier og behovet for et bedre vern av gjenværende eventyrskoger begrunner vernetiltakene. Dermed trygges to relativt store områder som bare ligger noen kilometer fra byens sentrum og er mye brukt av turgåere sommer og vinter. I historielagets årbok Sør i Aker 2013, som er kalt Eventyrskoger og villastrøk, orienterer Hågvar om nasjonalparkplanene mens Lise Henriksen gir en grundig presentasjon av de eventyrskogene som nå vernes. 


November 2012: Jomfru Mathilde Anderson, Peter Christen Asbjørnsen og Hulda Garborg samlet fullt hus

Våre kåsører under møtet i november 

Nordstrandshuset var fylt til siste plass da (f.v.) Arnhild Skre, Kari Røren og Jorunn Vandvik Johnsen berettet om hvordan aftenens tre hovedpersoner ved en skjebnens tilskikkelse ble bragt i forbindelse med hverandre. Tilhørerne fikk en meget interessant og utførlig innføring i så vel den enkeltes personlige forhold som hvordan de ble knyttet til hverandre på godt og vondt. Jomfru Anderson var et lokalt fenomen som vi ikke vet så meget om, og som det heller ikke eksisterer ett eneste bilde av, men som allikevel spilte en viktig rolle i både Hulda Garborgs og P. C. Asbjørnsens liv. Kåsørene imponerte de mange fremmøtte med sine omfattende kunnskaper og klarte å fenge oppmerksomheten fra første til siste stund. Et meget vellykket møte!


August 2012: Rusletur på Lambertseter med Ivar Sekne

Ivar Sekne Familien Guttormsen tilbake på Sæterbråten
Foto: Øyvind Nordli

Historielaget åpnet høstsesongen 20. august med en rusletur rundt på Lambertseter ledet av Ivar Sekne. Han er en ekte Lambertsetergutt som har tilbragt hele sin oppvekst der og derfor har inngående kunnskaper om drabantbyens etablering og vekst. Dessuten har han vært forfatter og medforfatter av tre bøker om stedet.
55 interesserte tilhørere hadde funnet veien til Lambertseter gård som var startstedet for turen, og de fikk en grundig og spirituell innføring i forholdene både før utbyggingen startet og hvordan Norges første drabantby tok form etter planene til arkitekt Frode Rinnan.
Spesielt vakte besøket på den gamle gården Sæterbråten stor interesse. Den lå under Lambertseter og var fortsatt bebodd av Kåre Guttormsen med familie. Guttormsen hadde i mange år vært konduktør på Ekebergbanen og er en av de ganske få som er igjen av personalet på banen.
Ivar loset oss forbi den gamle kringkastingsstasjonen, over idrettsbanen, forbi "Myggbukta" og ned Grisern til Sæterbråten, Steinspranget, Feltspatveien, forbi det første Samvirkelaget i Bergkrystallen, videre forbi Kirken, til senteret, gjennom skogen til Østerliveien og den aller første bebyggelsen på Lambertseter før turen endte på Deichman hvor man fikk se en rekke historiske bilder.
Turen var meget vellykket og Ivar Sekne var en utmerket guide. I ettertid har Historielaget mottatt meldinger fra flere personer som beklaget at de ikke hadde visst om turen og derved ikke fikk deltatt. 
Vi minner om at alle arrangementer blir bekjentgjort på Historielagets hjemmeside, i Nordstrands Blad og i Oslo Syd.

Mai 2012: Historielaget på rusletur i sporet etter Smaalensbanen

Odd Fjeldstad på et av brokarene som fortsatt er intakte Ljansviadukten

Den første av Historielagets rusleturer denne våren startet i vakkert vær med frisk bris på Holmlia, litt sør for stasjonen, og hadde samlet 28 deltakere. Odd Fjeldstad, en av lagets jernbaneentusiaster, skulle vise gruppen den opprinnelige traseen til Smaalensbanen som gikk vest for den nåværende og krysset Liadalen over en gigantisk viadukt. Banen ble innviet i 1879 på den tiden da våre politikere ikke bare snakket om jernbaneutbygging, men også fortløpende gjennomførte en rekke store prosjekter. Fjeldstad betegnet tiden mellom 1851 og 1883 for ”jernbanens tidsalder”. Bare i løpet av året 1877 ble det åpnet 175 km ny bane! Og alle banene ble anlagt uten maskiner, men utelukkende ved hjelp av rå, menneskelig arbeidskraft. For en prestasjon!
Til tross for den store utbyggingen som gjennom de senere tiår har funnet sted på Holmlia, kunne Fjeldstad vise skjæringer og fyllinger som var fortsatt var synlige og stammet fra den opprinnelige traseen. Særlig tydelig var skjæringen som nå heter ”Gamlelinja” og er omgjort til en gang/sykkelvei. Og fyllingen videre nordover mot Liadalen er blitt en hyggelig turvei omgitt av tett skog. Den gangen det var jernbanetrasé, var skogen kortvokst og glissen slik at de reisende hadde strålende utsikt mot Ljansgodset, Bundefjorden og innseilingen til Oslo. 
Veien stoppet ved brokaret til Ljansviadukten. Det står som et minnesmerke over dristig ingeniørkunst og var 235 m lang. Den var anlagt i en stor bue, ble holdt oppe av seks støpejernspilarer med syv spenn, og hadde en høyde på 35 m over dalbunnen. Togene kjørte alltid over broen med sterkt redusert hastighet, ikke minst fordi den svaiet, noe som skapte engstelse hos passasjerene. Det er blitt sagt at den svenske ingeniøren som hadde konstruert broen, hengte seg oppe i skogen den dagen da det første ordinære toget reiste over, men det er ikke tilfellet. Han forsatte i mange år som brokonstruktør.
Atskillig farligere var nok kruttverket som lå rett under broen. Og frykten var velbegrunnet. I 1884 gikk hele kruttverket og boligen til kruttverksjef Frølich i luften med et brak som angivelig ble hørt fra Klemetsrud til Skedsmo og Slemmestad. To personer omkom og hele kruttverket var slettet med jorden. Det ble fortalt at deler av møblene til Frølich hang i de omkringliggende trær.
Traseen ble lagt om via Hauketo stasjon, og broen ble revet i 1929.
Her sluttet også vandringen. En takk til Odd Fjeldstad for en meget godt planlagt og gjennomført tur der deltakerne lærte meget om en interessant del av jernbanehistorien i vårt område. 

21. november 2011. Redd dine minner, fortell om ditt liv!

Norsk og svensk TV har hatt suksess med programmer om slektsforskning. Kjendiser i begge land har fått hjelp av forskere og arkivarer til å finne fram til glemte forfedre og formødre. Kveldens foredragsholder var en av dem som var med på å lage slike programmer. Nå vil mange vite mer om sin bakgrunn, men for de fleste av oss vil arkivene ikke gi mer enn kalde fakta om fødsler, vigsler og begravelser.
Det meste av det som har vært spennende i ditt og dine slektningers liv er det du selv som har i hodet eller liggende i hus og hjem. Dine egne minner er unike, og dette minnestoffet er det bare du og dine som kan redde for ettertiden!
Dette sa Lars Alldén da han snakket om livsminner på Nordstrandhuset 21. november 2011. Lars, som arbeidet mye med lokalhistorie og slektsforskning, ga noen råd og anvisninger som han mente alle kunne følge.
Man må ikke være en Charles Dickens eller en Sigrid Undset for å redde sine egne minner. Med slike ambisjoner får man umiddelbart skrivesperre. Det alle kan gjøre er å lage et lite personlig arkiv der fotografier og annet materiale blir ordnet kronologisk etter barndom, ungdom, eget arbeidsliv, egen bolig og familie. Det kan alle gjøre; det holder lenge med penn og papir, fotoalbum og løse bilder, gamle brev og syvende sanser. Det finnes mange familieminner og slektsklenodier som ikke blir tatt vare på og verdsatt dersom du ikke tar vare på dem og setter dem inn i den rette sammenhengen, sa foredragsholderen. Han anbefalte også å engasjere yngre slektninger i dette redningsarbeidet, det kommer til å være interessant og meningsfylt for dem også. Det har vist seg at de gjerne hjelper til - med skanning, redigering og datalagring av tekst og bilder. Redd dine minner fra å havne i containeren og avfallsinnsamlingen! Husk at de er unike!  

August 2011: Historielaget på rusletur på Bjørndal

 
Den 22. august 2011arrangerte SAH en rusletur på Bjørndal, til gamle gårdbruk og moderne boligområder.  Guide var Lars Alldén som har bodd på Seterbråten og forsket på områdets historie. Noen og tretti møtte fram på tunet til Slime gård som nå er i bruk som barnehage. På gammel jordbruksmark ligger det nå butikker, barnehage og mange nye boliger, men ennå kan våningshuset på Slime fortelle om den gang da familien Taranrød drev en gård med husdyr, potet- og kornproduksjon fra 1920 til 1962. I 1962 kjøpte Oslo kommune denne gården og andre bruk i nærheten og begynte planleggingen av den nye boligbyen som fikk navnet Bjørndal etter den største gården. Det meste av Bjørndalsområdet ligger på gården Slimes gamle grunn.
Siri Undall som bor på det moderne Bjørndal, fortalte om utbyggingen i 1980-årene. Deltakerne gikk så over åsen til det best bevarte småbruket, Seterbråten. Da det var en husmannsplass, ble den stundom kalt ”Skomagerhytten”. I likhet med det nå forsvunne Meklenborg lå plassen under Bjørndal. På Meklenborgs marker ligger det nå boliger, idrettsanlegg og turløyper, men alle husene er revet.
På Seterbråten var våningshuset, bygd like etter 1909, nå ubebodd og igjenbommet med lemmer, men tømmerlåven står ennå. Byantikvaren har i sin rapport om verneverdige gårder i Aker merket seg Seterbråten der det ble holdt husdyr til ca 1958. Det arbeides nå med å finne en fornuftig bruk av gården som er blitt liggende igjen mellom brede veier og store villaer. På tunet fortalte Siri om det grøtfondet som Seterbråtens siste private eier hadde testamentert sin formue til, en historie om kostholdsråd og søskenkrangel om arv. 
Også før byggeplanene kom, var det blitt bygd en god del enkelthus i området. Et av dem, Sommerro, ble overtatt av tibetanske munker som her oppe har skapt et buddhistisk senter og bygd en ”stupa”. De som ruslet forbi Sommerro kunne se hvor langt man var kommet med å bygge et nytt stort senter. Litt nordenfor lå også Seterbråten skole.
De fleste deltakerne tok seg med litt strev langs de gjengrodde jordene til tunet på Bjørndal gård. Der fikk vi – mens myggen surret og augustmørket senket seg – høre om gårdens historie fra middelalderen fram til Oslo kommune overtok den i 1962. I første halvdel av 1900-tallet hadde Bjørndal store kubesetninger og egne melkeutsalg i Gamlebyen og på Nordstrand. I andre halvdel av forrige århundre ble det produsert korn og på låven ble det reparert biler. Korndyrkingen opphørte for noen år siden, og nå har krattskog og ugress bredt seg på jordene. 
På Bjørndal bor det over 7000, det er bygd flere barnehager og skoler i området, men planene om en forlengelse av Mortensrudbanen til Bjørndal er visst lagt i en skuff. Det nyeste tilskuddet til Bjørndalområdet er den store Bjørnholtskolen, som både rommer ungdomsskole og videregående, bibliotek og idrettshall.

 

KJØP BØKER!

Eventyrskoger og villastrøk

er temaet for historielagets årbok 2013. I unge år trasket den naturinteresserte Asbjørnsen ofte på Ekeberg. Herfra hentet han fortellingen om Ekebergkongen. På eldre dager hadde han enda en grunn til å vandre på Nordstrand, for her holdt hans venninne gjennom livet, jomfru Andersson, på med å skape et nytt villastrøk. 
Eventyrkongen kjente også skogene lenger øst, her hadde Thomas Heftye, Turistforeningens første formann, skapt det enestående stedet Sarabråten, og der var Asbjørnsen, foreningens første æresmedlem, hjertelig velkommen.
De ville gledet de to turgåerne at nå skal eventyrskogene i Østmarka få et bedre vern.

Eventyrenes Soria Moria og stavkirkenee dragehoder inspirerte til villaer i dragestil. I dene årboken får du høre om flere slike villaer på Nordstrand og Ljan. I tretten artikler får du historien om villastrøk og trolske skoger sør i Aker.

 

200 sider, Kr. 250,- For medlemmer koster 2 eks 450,-, 3 eks. 650,-. Dette er boken for slekt og venner!  Kan kjøpes på våre møter, kun kontantsalg, ikke kort. 

Kan også bestilles her på hjemmesiden, og kjøpes flg steder:

Ark på Sæter
Life Sæter Helsekost AS
Lambertseter bibliotek
Sandbakken serveringssted

 

NYHETER

Ragnvald Hansen forteller og viser bilder fra Nedre Bekkelaget. Han er selv født og oppvokst her, og bor også i dag på Bekkelaget. Han hadde sin barndom i det eldste huset og eier selv det nest eldste huset på Nedre Bekkelaget. Det vil bli vist mange bilder fra gamle dager og noen fra vår tid. 

Mandag 7. april kl 19
Nordstrandhuset

BLI MEDLEM!

Årskontingenten er for tiden:

Enkeltmedlem kr. 150,- pr. år
Familie kr. 180,- pr år Forening/Institusjon kr. 300,- pr år Livsvarig medlemskap kr. 3.000,- (20 års kontingent)

Styremedlemmene tar gjerne imot nytegning av medlemmer. Hva med et "gavemedlemsskap" til en potensiell interessent i julepresang, gjerne sammen med en årbok eller flere?

Send oss en epost med navn, adresse og postnummer/poststed og vi vil sende deg en giro.
Du kan også betale direkte inn til vår konto, merk innbetalingen med "nytt medlem": Bankgiro: 7066 20 05515

Merk: Medlemsskapet gjelder til det blir oppsagt.